Leeuwarden, Holland

Vi gikk ifra Groningen i Holland på tirsdag. Varmeapparatet ombord har igjen stoppet så vi forsøkte på tirsdag å finne en forhandler i Groningen som kunne gi oss de rette delene. Etter at vi skiftet delene i Egersund så fikk vi ikke justert CO’en på apparatet. Dette skal i henhold til prosedyrene justeres når en skifter brennkammer på apparatet. Dette ble ikke gjort når vi skiftet disse delene i Egersund og vil anta at det er dette som er årsaken til at apparatet igjen gir feilmelding om at det er brennkammeret som er defekt. Vi har ikke verktøy ombord til å kunne justere dette.
I Groningen så var der en reparatør, men han hadde ikke mulighet til å gjøre noe før på fredag. Sååå lenge ville vi ikke vente. Vi fikk kontakt med en reparatør i Grouw som kan sa han kunne se på dette på fredag. Grouw ligger på vår vei til Amsterdam så det passet bra.
Vi har vært igjennom flere sluser på kanalene og utallige lukkebruer.
Kanalene i Holland er bygd opp på en proffesjonell måte og med en imponerende logistikk. Her gir en beskjed i første sluse/bro om hvor langt en skal gå så åpner broene seg automatisk, med visse unntak, når en nærmer seg broene.

Båten vår stikker 1,9 meter dypt. Den er i tillegg lastet for en 6 måneders tur. Dette har ført til at den er ennå noe dypere. Vi har rundet dybden av til 2 meter. Den ruten vi når følger i Holland som heter Staande Masteroute har en maks dybde på 2,1 meter. Dette tilsier at vi skal kunne gå trygt om vi holder oss i senter av kanalen som er det dypeste punktet.
Vi kom igår ut av en sluse fra Groningen og krysset en hovedkanal før vi gikk inn i en annen sideførende kanal. Idet vi kommer inn i denne kanalen så ligger der en svær lekter der og jobber med pæling langs slusekanten. Dette tvinget oss til å gå ut av senter av kanalen og ja, vi merket at båten mistet farten og så satt vi bom fast i gjørmebunnen.
I denne, for kapteinens, flaue situasjonen, så hjalp det lite at de på lekteren, på gebrokent engelsk roper at du må holde deg midt i kanalen for å få den rette dybden. Kapteinen som da er rimelig frustrert tenner på alle pluggene og gir de på lekteren en lekse tilbake, på like gebrokent engelsk, om at hadde de ikke vært der så ville vi ikke satt oss fast.
Kapteinen på lekteren henter seg inn igjen og skifter farge i ansiktet. Han blir spak som et lam og sier at det selvfølgelig er hans plikt å dra oss løs fra uføret vi har kommet opp i.
Ideet lekteren posisjonerer seg foran oss så kaster den over to solide trosser som er solide nok til å trekke Titanic opp av havet. Mette tar imot og fester disse til hver sin pollert på S/Y Amalie. Med våre 55 hestekrefter ombord i seilebåten kom vi til kort med lekteren sine 900 hester. Den dro oss løs som ingenting.

Vi gikk videre, i senter av kanalen mot vår destinasjon som var Lunegat gjestehavn i Dokkumer. For å komme hit måtte vi inn i innsjøen Slenk. Slenk er grunn. Forbaska grunn. Vi holdt oss langs den merkede leden, men nå vi skulle endre kurs nesten 120 grader valgte kapteinen å ta en snarvei som ifølge kartet var mulig. Det var ikke mulig. Bommert. Vi holdt 5 knops fart og dybden viste 0,5 meter under kjølen. 0,4 – 0,3, kapteinen kjører motoren i full revers. For seint. 0,0 meter viser dybdemåleren og vi sitter bom fast.
Kapteinen prøver seg på et beroliggende smil og sier at alt er under kontroll. Jada… I disse områdene vi nå seiler i så er det kun sand og gjørme under kjølen. Dette gjør aldri eller svært sjeldent noen skade på båt. Båten bråstopper aldri, men mister sakte farten til en til slutt står helt i ro, gjerne med full gass fremover på motoren. Hadde dette skjedd i Norge så ville det fått alvorlige konsekvenser. Der er bunnen av stein og det er enorme mengder energi som stopper båten umiddelbart. Den energien flytter seg ikke over på steinen eller fjellet på bunnen, men opp i kjølen på båten og videre inn i båten. Kjølen blir slått inn i båten og skott og benker inne i båten løsner. I verste fall så begynner båten å ta inn vann med de konsekvenser det får.
Men ikke her. Etter litt lirking fremover og bakover så kommer vil til slutt løs. Med et lite hakk i kapteinens stolthet går vi videre. Det viste seg at bunnen hadde endret seg i forhold til kartet og at den Hollandske Skjærgårdstjenesten ennå ikke hadde vært ute å mudret på grunn av at sesongen ennå ikke hadde startet. Selv om kartet ikke stemte med terrenget så kan en vel si at terrenget stemte.
Vi kommer oss inn i den nye kanalen og holder grei fart mot målet i Dokkumer. Så skjer det jammen igjen. Kartet og stakene, som er grønne, viser at vi skal holde disse stakene på styrbord side. Klok av skade så får jeg ikke dette til å stemme med terrenget og vi bremser opp farten til kun styrefart som er 1-2 knops fart. Jada, så sitter vi der igjen. Bom fast og dybdemåleren viser 0,0 meter. Fantastisk moro dette.
I og med at vi holder så lav hastighet så kommer vi oss løs uten problemer og går endelig inn i havnen i Dorrum.
I ogb med at varmeapparatet ikke fungerer så er vi avhengig av at vi har strøm ombord til den elektriske ovnen. Full av optimisme kobler vi til landstrømmen og kaster innpå 50-cents mynter på automaten og ser frem til en natt med behagelig temperatur ombord. Jammen sa jeg smør. Strømmen kostet 50 cent for 1 kW. Altså 4 kroner. Maks strøm en kunne trekke fra uttaket var 1,2 kw. Når vi har en batterilader og varmtvannsbereder ombord som tilsammen trekker 1 kW så trenger en ikke å være rakettforsker for å forstå at der er ikke mye effekt igjen til å varme opp båten.
Og til den prisen…? I og med at vi hadde gått for motor hele dagen så var batteriene fulladet og vannet fullt oppvarmet, så dette koblet vi bort fra landstrømmen. På grunn av strømprisen så valgte vi å fyre den elektriske ovnen om kvelden og ha det av på natten og heller skru på varmen tidlig om morgenen. Det ble en kald natt for oss alle. Men det gikk likevel overraskende bra.
Vi gikk ut fra havnen klokken 08.00 om morgenen idag. Idet vi kommer ut av havnen merker jeg en hylelyd fra gear som bygger seg opp. Slik skal det ikke være. Vi går inn i havnen igjen og fortøyer. Det viser seg at det var kommet luft inn i hylsa som klemmer rundt akslingen til propellen. Vil anta at denne lufta kan ha blitt presset inn når vi dagen før har kjørt motoren hardt i revers for å komme løs av gjørma. Hylsen skal være fylt med vann slik at akslingen får smøring. Hvis ikke går det varmt og tettningene vil begynne å lekke. Vi får ut lufta og alt er ok.
Klokka 9 er vi på nytt avgårde og må umiddelbart passere en lukkebro og sluse. Vi heves opp en liten halvmeter før vi går videre. Vi holder styrefart ut av slusen og noterer oss at alt som er å se langs kanalen er ikke like vakkert.


I det Amalie tar bilde av den utbrente bilen så smeller det. Amalie kastes ut av balanse og kapteinen må støtte seg til rattet for ikke å gå over ende. Dette var en bråstopp. Og ingen snakk om å stoppe rolig i sand eller gjørme. Vi holder heldigvis svært lav fart og det er ingen fare forbundet med dette. For sikkerhets skyld stikker Mette ned i kjølsvinet for å sjekke at alt er ok. Alt ok. Båten bare hopper over hindringen og glir sakte videre. I kjølvannet ser jeg masse luftbobler som kommer opp til overflaten. Uansett hva vi traff så har det ikke ligget der lenge. Vet ikke om vi noensinne får vite hva vi traff.

Turen videre gikk strålende, men det er litt anstrengende å gå timevis i en kanal hvor en må konsentrere seg om å hele tiden holde i senter og samtidig holde et øye konstant på dybdemåleren. Flere plasser viste måleren at vi hadde 0,0 meter under kjølen og at vi subbet borti bunnen.
Til tross for litt utfordringer underveis så er det å gå i kanalene i Holland i april en fantastisk opplevelse. Temperaturen har ikke steget mye, men noe. Kanalene byr på en konstant vårduft, gjødsel fra bøndene. Trærne begynner å bli grønne og dyrelivet, spesiellt fuglene er sultne på make. Vi har sett gjess, falk, hauk, tusenvis av ender, svaner, mange hesteraser, forskjellige raser av kyr som vi ikke engang ante eksisterte, ponnier så små at du kan putte de i lomma og alt det andre en kan forvente av dyreliv langs de Hollandske kanaler. (Teksten fortsetter under bildene).

Ved passering av flere lukkebruer så skal brooperatøren ha betalt. Betaling foregår på den sjarmerende måten at operatøren har en tresko hengende i en fiskestang som han slenger over når vi passerer broen. Oppi denne treskoen så puttes betalingen hvorpå han sveiever treskoen inn igjen for å samle opp pengene.

Vi kom inn til Leeuwarden idag i 16 tiden. Vi hadde ikke engang kommet til kai før ungene brøler innefra båten om at HER ER DER NETT.
Det hjelper jo ikke mye når hun mor kommanderer de umiddelbart på land for å kikke litt rundt i byen. I tillegg så trengte vi å handle litt matvarer for de neste dagene. Jada, der er skobutikker i Leeuwarden også. Mange skobutikker. 


Det er en by som er noe større en Stavanger og veldig sjarmerende.

I morgen går vi videre til Grout.
Satser da på å få reparatøren til varmeapparatet ombord slik at vi igjen kan få et varmeapparat som vi stoler på. Mette er jo såååå frysen av seg.
Ellers så har dagene gått med på skolearbeid for barna og diverse arbeid på båten. I og med at vi bor i båten så dukker der til stadighet opp ting som vi må gjøres. I dag blåste for eksempel det Nederlanske gjesteflagget som vi har hengende i masta, på sjøen (kanalen). Som dere kanskje la merke til i forrige innlegg så var det Amalie og Mette som var ansvarlige for å heise dette til topps. Som nevnt så løsnet dette idag og blåste inn til kanalkanten mens vi lå og ventet på en bro som skulle slippe oss igjennom. Heldigvis kom det gående en hollender som kunne engelsk og som så hva som skjedde. Vi fikk kastet en line over til ham og han festet flagget som vi dro tilbake til båten. Så da må vi ha undervisning ombord som handler om knuter.

Igjen, tusen takk til dere alle som kommenterer våre innlegg. Det er dere som holder oss gående. Savner å få flere meldinger på vår satelittelefon. Se siden «kontakt» for hvordan dere går frem. Det er gratis.
Lassa skole: Fantastisk å høre fra dere. Dere er utrolige. Ungene vokser på meldingene fra dere.
Mor: Utrolig kjekt å høre fra deg. Håper du fortsetter. Er dagens høydepunkt.
Randi og Halvor: Dere holder oss gående ved å ha tro på oss. Er godt å vite.
Kjetil Ø.: Hvor henter du kommentarene dine fra? Humor må vi ha.
Randi M.: Er betryggende å vite at vi har en søster som bryr seg.
Kjell Sigurd: Savner deg. Dine kommentarer løfter oss opp.
Arnfinn: Kjekt at du følger oss. Dine daglige meldinger på satelittelefonen har blitt ett høydepunkt.
May-Britt: Tusen takk for innleggene dine både her og på vår facebook-gruppe «Langtur med S/Y Amalie». Hils såååå mye til Sigwe.
Alle dere andre: Tusen takk. Dere aner ikke hvor mye det betyr for oss.

Thats all for now, and fair sailing.

Dette innlegget ble publisert i Blogg. Bokmerk permalenken.

6 svar til Leeuwarden, Holland

  1. Randi sier:

    Hallo alle sammen. Ser ikke ut som om kommentaren jeg skrev sist er kommet fram. Uansett så ser jeg at dere nærmer dere Amsterdam. Det blir spennende. Så håper jeg at dere får oppleve byen i sol og varme. Ha en fin reise videre. Mange gode klemmer fra mor og far på Sola.

    • metterefvem sier:

      Hei mor og far 🙂

      Nå ligger vi i Amsterdam, skal rundt i byen i morgen. Ungene hadde skole på søndag og i dag, tar fri i morgen :-). Er litt varmere her enn det vi har opplevd tidligere, så vi er fornøyd med det. Håper alt er bra med dere hjemme! Klemmer fra alle ombord på S/Y Amalie

  2. May-Brit sier:

    Hei igjen, jeg humrer og ler når jeg leser innlegget. Ikke av det at dere gikk på grunn selvfølgelig, men måten du skriver på. Herlig. Flotte bilder, ser ut som en kjempeopplevelse. Håper at dere får reparert varmeapparatet skikkelig denne gangen. Er det kanskje iorden no, siden det var igår dere fikk reperatøren ombord. Og tungen beint i munnen når dere seiler på kanalene. Høres ikke helt enkelt ut. Dere er jammen goe. Blir det lørdagskos og hvil ikveld da, et glass vin og to? Ønsker dere en fortsatt god tur. klem fra oss her på Randaberg

    • Knut Arvid sier:

      Hei May-Brit.
      Ja nå er varmeapparatet igjen i orden, så får vi håpe at det holder en stund. Slapp å få reparatør ombord. Han kunne komme ombord i Grou klokken 4 på fredag ettermiddag og da skulle han ha godt med overtid. Da var det bare å finne frem verktøyet å gå igang selv. La meg si det slik, feilen var så enkel at jeg hadde blitt rimelig flau om reparatøren haddde kommet ombord og funnet ut av det og i tilegg måtte betalt han skjorta for å gjøre det.
      Kjekt at du følger oss på bloggen.

  3. Annemor sier:

    du ikke senkekjøl når du går på grunnt farvann allatiders å se bildene fra dere kos dere videre håper dere får ordnet varmeapparatet bedre på bryggå te mor der er der mulighet for varme gla i dere alle vær forsiktig

    • metterefvem sier:

      Heisann 🙂
      Kjekt at du likte bildene, det kommer flere etterhvert 🙂 Knut Arvid klarte å fikse varmeapparatet selv, så nå er vi varme og gode ombord. Savne bryggen din litt ja, er godt selskap der og masser med strøm. Vi er alle kjempe glad i deg også 🙂 Mange klemmer fra oss ombord på S/Y Amalie

Kommentarer er stengt.