Dover, England

Jaaaa, vi har krysset den engelske kanal og kommet inn til Dover.
Det var en minnesrik opplevelse å oppleve «The white cliffs of Dover» vokse opp av horisonten etter hver mil vi la Calais bak oss.
Det får meg til å nynne på en kjent sang med samme navn som Vera Lynn laget under andre verdenskrig, og som mange kjente artister har sunget etter henne, hvor hun reiste verden rundt for å synge for, og motivere de alliertes soldater. Sangen White Cliffs of Dover er dedikert til de britiske og franske soldatene som voktet og kjempet mot den tyske okkupasjonen av både frankrike og England. Den britiske relasjonen, spesiellt mellom Britiske Dover og Calais, var meget sterk.

Etter ett meget minnesrikt og lærerikt besøk på museumet Second World War i Calais så gir dette en ekstra betydning til disse fantastiske klippene. Det er to byer spekket med en historie som er både forferdelig tragisk og samtidig motiverende.

 Motiverende på den måte at en ser hva en kan oppnå om en har en vilje og tro som er sterk og en urokkelig tro på egen patriotisme. Tragisk fordi vi alle kjenner historien og bakgrunnen for den enorme tragedien som ett enkeltindivid klarer å gjennomføre ved hjelp av massesuggesjon.
I løpet av denne turen så skal vi, som nevnt tidligere, innom Brest i Frankrike før vi krysser Biscaya. Brest ligger i den franske provinsen Normandie. Normandie er den provinsen i verden som ble mest ødelagt under andre verdenskrig. Den tyske bombingen av Normandie var total. Vi tok dette også som en del av undervisningen for barna. De var engasjert under hele museeumsbesøket og jeg tror de fant det både interessant og grusomt.

Calais var en by spekket med historie både litterært og visuellt. Der var fortsatt bygninger i byen som hadde synlige tegn fra krigens tragedier i tillegg til at byens innbyggere var inneforstått med dette. Fikk inntrykk av at innbyggerne aldri vil glemme det som har skjedd, men samtidig må respektere dette og leve videre.

Kryssingen av den engelske kanal gikk over all forventning. Vi gikk ifra Calais ca 1 time etter høyvann og fikk litt motstrøm den første timen, men etter dette så fikk vi strømmen rett inn på siden og måtte ta høyde for dette da vi krysset seperasjonssonen i kanalen. Vi gikk over seperasjonssonen i kanalen på 2 timer og da var det verste over. Sikten var god og takket være radar og AIS-systemet ombord så hadde vi full kontroll på all nyttetrafikk og fikk beregne kurs og fart på disse fartøyene og ut ifra dette unngå kollisjonsfare. Nyttefartøyer viker ikke for deg, men kun blåser i fløyta om du kommer for nær. Vi var heldige og møtte på lite trafikk og ingen farlige situasjoner oppstod.


Der var urolig sjø under overfarten. Noe som oppstår ved en kombinasjon av grunt vann, strøm og vind som går motsatt retning av strømmen. Det endte med at de 2 minste sørget for å gi krabbene litt mat.
Dover er en havn med meget høy trafikk og en velfungerende logistikk. En må, når en kommer sjøveien, melde sin ankomst til Dover Port, 2 nautiske mil før en kommer inn i bassenget. En vil da få videre innstrukser om hvilken innseiling til havnen en skal bruke. Vi fikk beskjed om å vente på utsiden av havnen noen minutter da to cruiseskip var på vei ut. Når disse hadde skiftet de svære lysene på moloen fra rødt til grønt og som dermed ga oss klarsignal om å gå inn. I tillegg så ble vi ropt opp av Dover Port over VHF at vi kunne gå inn i havnen. Vi har problemer med vår VHF da håndsettet som vi har i cockpit ikke lar seg snakke i. Det kan brukes til å lytte, men ikke snakke. For at vi da skal kommunisere med land eller andre båter så må vi bruke den reserve håndholdte VHF’en vi har ombord. Denne har liten effekt og det er svært dårlig lyd av den. Men det ordnet seg jo til slutt.

Vi blir liggende i havnen i Dover til i morgen tidlig, mandag.
Da går vi videre grytidlig med strømmen sørover langs englands sørkyst. Hvor langt vi kommer er det strømmen som i hovedsak vil avgjøre, men jeg håper at vi kommer oss ned til Langney i Eastborne. Det er en etappe rett i underkant av 50 mil og vi håper å bruke rundt 7 timer på turen. Da vil vi være inne i Langney rundt klokken 13.00, og da kommer vi inn på høyvann, noe som sikrer oss passasje inn i havnen, da mange havner stenger 2 timer etter høyvann og åpner ikke igjen før 2 timer før høyvann.

Temperaturen har steget ett par grader, men det er fortsatt for tidlig å pakke bort ulltøyet. I morgen er der meldt sol, 13 grader og 5 m/s vind fra sør, så det ligger til rette for en fin dag med seilas på kryss.

Vi har fått en del tilbakemeldinger på at der har blitt sendt en del meldinger på vår satelittelefon, men vi har ikke mottatt noen meldinger på denne siden onsdag. Så dette må jeg sjekke opp nærmere med leverandør i morgen. Virker som der her er noe som ikke er som det skal være.

All for now and fair sailing.

Dette innlegget ble publisert i Blogg. Bokmerk permalenken.

2 svar til Dover, England

  1. Arnfinn sier:

    Hei sailera ! Godt jobba ! Men savne at rutå jekk innom Dover. E d’ dokke som styre med d sjøl elle e d «automatikk» ? MEN, – i allefall : Dover-bekrivelsen tar heilt «kagå», skipper, superfine! Te og med fått med den poppe sangen fra krigen, kult. Digge den !
    Skulke hage-arbeidet for å fulla dokke. Kos og god tur videre !!!

    • Knut Arvid sier:

      Hei Arnfinn. Vi var innom Dover for natten. Noterer meg at kartet på bloggen fusker litt som du vil se litt flere kommentarer på i kveldens innlegg.
      Kjekt at du følger oss og takk for mange toppers tilbakemeldinger.
      Hilsen K.A.

Kommentarer er stengt.