Camarinas, Spania

Vi gikk fra La Coruna i dag formiddag. Kapteinen var litt treg i morges etter at det visst ble litt bratt i går når han var på besøk hos Jane og Torstein på Enzo.

Vi måtte i tillegg vente på at havnekontoret skulle åpne da vi måtte returnere adgangskortene til havnen og ett strømadapter som vi fikk låne slik at strømkabelen til båten passet i de spesielle uttakene de brukte i havnen. I tillegg til dette så måtte vi fylle litt diesel på båten. Hadde ikke fått fylt siden Falmouth i England.

Med fulle vanntanker, dieseltank og nyvaskede klær kom vi av gårde fra La Coruna i dag rundt klokken 10.00.
Været var strålende til tross for noen kalde gufs ifra Atlanteren så turen begynte optimistisk i t-skjorter. Idet vi runder vest av innseilingen til La Coruna så er delfinene på plass. Fargene på delfinene var like de vi traff over Biscaya, men disse var likevel ett helt annet kaliber. Det er de største delfinene jeg noen gang har sett. Jeg er helt sikker på at de var like lange som seilbåten. Mette sier nå at jeg overdriver og sier at de ikke var så lange. De var i hvert fall nesten like lange som gummijollen som vi har. De ble ved båten bare ett kort øyeblikk før de avsluttet leken med en trippel baklengs salto og vinket farvel til oss. De hadde i hvert fall vært en høydare om de hadde gjort akkurat det.

Turen ned til Camarina ble en tur uten de helt store opplevelsene. Den ene sjakelen til storseilskjøte røk og seilet levde da sitt eget liv i den lille vinden som var. Heldigvis var det veldig lite vind så vi klarte å dra inn seilet for hånd og montere på en ny sjakkel.
Camarina er en liten idylisk typisk spansk landsby ved sjøen. Er ikke så stor aktivitet her ennå, men kan tenke meg at der er god aktivitet her i sesongen som begynner om 2-3 uker.

Vi treffer igjen flere av båtene som vi har sett i havnene før vi kom hit. To av båtene som ligger her har holdt samme rute som oss siden vi var i Calais i Frankrike. Er kjekt å komme i snakk med mannskapet selv om der til tider er visse språkbarriærer. Spesielt når det gjelder franskmenn som nekter å snakke engelsk.

Atlanterhavet var i dag stille bortsett fra de typiske enorme dønningene som kommer inn fra vest. Det var i dag en seilas helt blottet for vind og 2/3 av turen gikk for motor.

Vi vil prøve å være litt tidlig av gårde i morgen da vi har en etappe på 65 nautiske foran oss til Baiona like ved Vigo. Vi nærmer oss da grensen til Portugal og satser på å krysse denne på fredag eller lørdag.

Litt bilder fra La Coruna:

Sebastian sjekker ånden til den lokale helten.

Promenaden i La Coruna

Hattemaker Tobias

Tobias tester nyinnkjøpt trillevogn.

Tobias sitter bedagelig i ro, mens Amalie vil bli med karusellen rundt…

La Coruna

Tobias har en båt på slep.

God fart på Tobias sin båt.

Innseiling til Camarinas

Camarina by night

 
Ellers så er alt vel om bord og alle er fortsatt friske og raske. Stemningen er stigende sammen med temperaturen i lufta og i vannet. Er fortsatt ikke badetemperatur i vannet for oss vanlige folk, men gradestokken går rette veien.

All for now and fair sailing.

Dette innlegget ble publisert i Blogg. Bokmerk permalenken.

3 svar til Camarinas, Spania

  1. Hei Sebastian
    vi holder på og forberede til hei verden dagen.
    vi skal ha popcorn og massasje boder i år også.
    vi skal ha et skuespill om laos, men vi kan det ikke utenatt fordi vi fikk manuset på mandag det 4 juni , og da har vi bare 3 dager på å øve.
    skal prøve og samle inn mer penger enn i fjor.
    hilsen Elena,Andrea og Signe.
    ps:håper du har en fin reise

  2. Kjell S sier:

    Jeg har skrevet fil nummer på trikken. Det skal selvfølgelig være trikk nr. 28.

  3. Kjell S sier:

    Jeg husker godt de ettermiddagene Tordis og jeg gikk forover til baugen for å se på delfinene som gjorde kunstner i baugbølgene. Dette var et fenomen som var ganske likt både i Stillehavet og Atlanteren. Tordis «stjal» brød fra byssa og matet dem. Som en takk for maten fikk vi se akrobatikk av første klasse. I Mexico gjorde elvedelfinene saltoer og danset på halen.
    Ikke seil for lenge om gangen, men husk å la inntrykkene synke inn. Stress er et fenomen som bør unngås så lenge en kan. Kos dere med å gå på landlov og la skuldrene synke. Alle kystbyene er noe for seg. Kanskje dere bør ta en tur til Vigo, men kanskje heller hoppe over den og heller gå for Porto. Så må dere ikke glemme å ta trikk 13 i Lisboa. Fortsett god seilas. Tordis og Kjell.

Kommentarer er stengt.