La Coruña, Spania

Kom inn til La Coruna i 9-tiden mandag morgen etter 52 timer på sjøen. Underveis så har vi fått med oss det meste fra vindstille det første døgnet til en liten kuling i kastene i neste døgnet. Det ble ca 30 timer for motor idet vi forlater Camaret i Frankrike ved lysning på lørdag klokken 05.30.

Camaret-Sur-Mer legges bak oss

Denne lørdagen har Jane, nestkommanderende ombord på S/Y Enzo, bursdag. Mette foreslår at vi skal gjøre litt ekstra stas på henne og foreslår for meg at hun skal bake en sjokoladekake.

Overlevering av bursdagskake…

Idet kaken begynner å bli klar så kaller jeg opp Enzo på VHF og ber han om å senke hastigheten til 3,5 knop og sette på autopilot slik at båten deres holder en stø kurs. Vi går da opp i kjølvannet på Enzo og alle barna inkludert Mette går frem i baugen og synger bursdagsang til Jane. Vi går helt inntil Enzo og overleverer dem nybakt og varm sjokoladekake. De virket overrasket og tilsynelatende så satte de pris på dette. Fantastisk kjekt for oss også. Dette var midt utpå Biscaya som da lå flat og forholdsvis stille.

Klokken 2, natt til søndag, i vindstille, da jeg er på vakt og vi går for motor så høres ett dunk i båten og hele båten begynner og riste mens vi mister turtall på motoren. Jeg kaster med over gasspaken og setter motoren i fri. Vi har fått drit i propellen. Jeg lyser det jeg kan rundt båten uten å se noe tau, garn eller andre ting som kan røpe noe om hva som traff oss. Jeg forsøker igjen å sette båten i gear, men båten vibrerer fortsatt unormalt. Fristet svært lite med et bad i Biscaya hvor vanntemperaturen holder 11 grader.

Jeg kaller opp Enzo som går en liten nautisk mil bortenfor oss, og de kommer mot oss for å eventuelt få oss på slep. Som ett siste forsøk går jeg inn i motorrom for å rotere aksling motsatt vei for hånd. Akslingen dreier svært lett, og uansett hva som var i propellen så slipper det. Heldigvis slapp Mette å bade.

Delfiner leker ved båten.

Søndag morgen er der fortsatt vindstille, men plutselig begynner havet å koke. Da er der utallige store flokker med delfiner som kommer mot oss. Den ene flokken avløser den andre. Hver flokk var på sikkert 100-150 delfiner hver og alle må innom å hilse på S/Y Amalie. Et fantastisk skue. Der var til tider så mange delfiner, og det hele virket så rotete, at vi en periode var redd de ville komme borti propellen, men jeg vil anta at de har full kontroll.

Hundrevis av delfiner som ville leke med båten.

Tobias fotograferer de store mengdene med delfiner som vi fikk besøk av.

Vi passerer i løpet av dagen et område i Biscaya hvor der er 5000 meter dypt. Her finner Amalie ut at hun vil bade. I strålende solskinn, men med kun 11 grader i vannet hopper hun uti på 5000 meter dybde. Tøft gjort.

Amalie tar seg et bad på 5000 meters dybde

Innimellom alle disse flokkene er det tid for frokost. Av alle ting så varter Mette opp med varme franske pannekaker med skikkelig smør og jordbærsyltetøy fra Norge. Fantastisk godt.
I løpet av dagen så får vi vind som øker på utover ettermiddagen og natten og vi får en fantastisk herlig seilas med vinden på slør, før den på natten dreier sørvest og vi får en skarp kryss. Temperaturen synker ned mot 9 grader og vi må på nytt frem med ullundertøyet som da er rimelig klar for en runde i vaskemaskinen.
Etternølere av delfiner kom i små grupper i mørket ville leke med båten. Et fantastisk skue. Vannet etter delfinene ble lyst opp av all morilden og det såg ut som torpedoer som kom mot oss. Så blir vannet stille og roen senker seg igjen før vi plutselig hører en delfin som puster 2 meter fra oss, og vi skvetter til. Er sikker på at delfinene lo av oss etterpå. Vi hørte ihvertfall at de snakket til hverandre.

S/Y Enzo i solnedgang i Biscaya

Seilasen inn til La Coruna var på en skarp kryss og der var mye fiskeaktivitet i innseilingen. Dette krevde ekstra konsentrasjon for å få skuta trygt til havn. Ekstra konsentrasjon var ikke lett å hente frem etter nesten 50 timer med svært lite søvn. Men det gikk greit. Var ekstra godt å komme til havn og få noen timer etterlengtet søvn. Onsdag går vi videre sørover og har fått unnagjort litt arbeid på båten og fått vasket både båt og klær som nå lukter nyvasket. Ullundertøyet er fortsatt i bruk, og kan nok ikke pakkes helt vekk ennå.
La Coruna er en fantastisk flott by med sine vel 255 tusen innbyggere. Er en by spekket med historie og er absolutt verd ett besøk. Det har blitt mye byvandring og litt smaking av det lokale kjøkkenet. Fantastisk.
Da vi ikveld var å handlet inn de nødvendige matvarene for de neste dagers seilas på det lokale supermarkedet så kom der bort en hyggelig dansk dame til oss som vi kom i prat med. De var også på seiltur og var på vei ned til Malta i sin nyinnkjøpte Hanse 630 som de hadde vært og hentet ved verftet i Greifswald i Tyskland 2 uker før. De skulle seile en periode med denne i Middelhavet før de la den i opplag i Malta for en periode for så å seile ARC regattaen i 2013.
ARC (Atlantic Rally for Cruisers) er en regatta tilrettelagt for familieseilere og andre cruiser seilbåter. Turen starter fra Las Palmas på Kanariøyene i november og går over Atlanterhavet til St.Lucia i Karibien. Dette har etterhvert blitt en stor event for turseilere og familier. Norge blir sterkere og sterkere representert hvert år. I 2012 så vil Norge stille med over 20 båter av totalt 250 påmeldte båter fra hele verden. I 2013 så tror jeg at andelen med norske båter vil bli enda høyere. En gang, ja en gang håper jeg at også vi vil krysse Atlanteren på egen kjøl.
Vel, nok drømming….

Den lokale dykkerklubben i La Coruna fikk oppmerksomhet med denne haien i utstillingen sin.

Sett under ett så var kryssingen av Biscaya en fantastisk tur. Vi har fått sett soloppganger og solnedganger som vi aldri får oppleve i Norge, stjerner og stjernehimmel som en ikke engang visste at fantes. Å få med seg disse spektakulære naturopplevelsene er en opplevelse i seg selv.

Vi ligger allerede laaaangt etter tidsskjema grunnet det dårlige været vi hadde i starten av turen. Vi har derfor hatt noen interne diskusjoner ombord om hvor intensivt vi skal legge turen videre. Vi har satt ett mål om at vi skal komme oss ned til Middelhavet og få noen uker seiling der. Det klarer vi. Vi hadde ett ønske om å komme oss helt inn til de greske øyer for å seile blant disse. Vi har seilet der mange ganger tidligere og ønsker veldig å visse disse fantastiske plassene til barna. Middelhavet er stort, veldig stort. Avstanden fra Gibraltar og inn til enden av Middelhavet er like lang som Gran Canaria og over Atlanteren til Karibien. Hellas ligger i den innerste delen av Middelhavet så jeg er redd at ønske om å komme helt inn hit vil bli vanskelig. Men, vi vil uansett klare vårt mål som er Middelhavet, selvsagt avhengig at tingene videre går som planlagt.

Vi går videre på onsdag. Satser da på en etappe på ca. 55 nautiske mil og går da inn til Camarinas. Værvarslet lover bra vær, men desverre lite og ingen vind. Så det kan se ut som om det blir en etappe for motor. Deretter er planen å fortsette til Baiona som ligger like sør av Vigo. Deretter håper jeg at etappene vil gå slag i slag med blant annet Lisboa i Portugal som et annet mål. Før vi går inn i Gibraltar vil forsøke å legge turen innom Marocco i Afrika.

Vi skiller nå lag med Enzo for en periode da de blir liggende litt lenger i La Coruna. Jeg er likevel overbevist om at vi treffes igjen i løpet av kort tid. Hvor dette blir er på nåværende tidspunkt usikkert.
Vi har derfor ikveld hatt en meget hyggelig aften sammen med Jane og Torstein ombord i Enzo. Med noe godt i glasset… 🙂

Ellers så hører vi at sommeren er kommet til Stavanger og Norge forøvrig. Det er dere alle vel undt.
Ombord i båten så skal alt nå være i orden etterhvert og teknisk så fungerer det meste, ihvertfall det vesentlige, bortsett fra en fortsatt sær plotter som skrur seg av under nattseilasene. Men, vi har lært å takle den også.

Igjen, tusen takk til alle dere som følger oss og for fantastisk hyggelige tilbakemeldinger både på vår facebook gruppe «Langtur med S/Y Amalie» og på bloggen og på vår satelittelefon. Er nesten slåsskamp ombord om å få gleden av å lese meldingene som kommer inn.

All for now and fair sailing.

Dette innlegget ble publisert i Blogg. Bokmerk permalenken.

Ett svar til La Coruña, Spania

  1. Arnfinn sier:

    Heldigvis at Astrid har med seg «paddå»(I-pad’en) så vi kan følge dere! Tøff badenymfedere har i Amalie, ska sei ! Dere var heldig med Biski, heldigvis! Happy sailing videre! Klem fra oss !

Kommentarer er stengt.