Peniche, Portugal

Når vi etter en kanskje litt strevsom seilas kommer inn i en havn så er det utrolig deilig å senke skuldrene og få av seg svette, illeluktende seilklær som er så stive av all saltet at de står av seg selv. Deretter så skrives logg, båten spyles med ferskvann – dersom tilgjengelig, seil pakkes, tauer kveiles, landstrøm tilkobles, seilklær og vester luftes og pakkes, og til slutt: prøveglass som unektelig ser ut som snaps-glass, finnes frem for å testsmake på vannet i havnen. Og vi sier til oss selv, før vi har fått utforsket plassen: her blir vi liggende i hvert fall en uke.
Etter at glasset med det lokale drikkevannet er tømt og skuldrene ligger av seg selv i det nederste hakket, båten er ren, ungene er i seng, pubene er stengt, så endrer vi, som alltid mening. Vi vil videre dagen etter. Blir et gipsy-liv dette, og vi begynner og ane hvordan sigøynerne har hatt det. For oss så handler det om frihet. Kontorveggene er byttet ut med horisonten, om morgenen og kvelden en glødende horisont. Ikke et hvitt himlingstak, men en glitrende stjernehimmel. En glød en kun kan oppleve ved å være på sjøen, en stjernehimmel en kun kan oppleve ved å være mange mil borte fra nærmeste gunstige lyskilde. Ett syn som ikke kan beskrives med ord. Månen er i disse dager voksende og lyser hver kveld opp mer og mer av en tom horisont.

Etter 3 netter i Baiona i Nord-Spania var vi rimelig klar for å gå videre. Vi hadde ikke været med oss, verken strøm, vind eller bølger. Vi var derfor forberedt på å bli en fjerde natt i Baiona. Etter at Torstein i S/Y Enzo hadde fått studert værvarslet litt mer så hadde vi valget mellom å kaste loss umiddelbart, eller forberede oss på et nytt lavtrykk over Baiona og dermed bli ytterligere 2-3 dager. Vi valgte derfor å kaste loss umiddelbart for å komme klar av lavtrykket som var på vei innover nordlige Spania, og heller seile 30nm sørover og dermed unngå dette.

Det ble en humpete og kjedelig tur med, som beskrevet ovenfor, vind, strøm og bølger imot oss. Vi var på forhånd blitt advart om at det langs kysten av Portugal er satt ut mange dårlig merkede fiskeredskaper. Vi kan herved bekrefte at det er en advarsel som i hvert fall ikke er en overdrivelse. Det var slalåmkjøring mellom små blåser til stadighet. Enkelte plasser var redskapen ikke synlig før den lå rett forut for baugen. En kan trygt si at vi vil unngå nattseilaser langs Portugals kyst.

Neste stopp ble Viano De Castelo.
Turen ble unnagjort for motor på ett tilnærmet speilblankt Atlanterhav. Turen ble benyttet effektivt til skole for barna, rengjøring av fendere og litt boning på båten. Dessverre så ble Viano Do Castelo kun en stopp på vår videre seilas sørover og burde så absolutt vært verd mer tid og utforsking. Vi kom inn på søndag kveld klokken 19.30 og etter en obligatorisk smak på det lokale drikkevannet var det middag og så å si rett i seng.
Vi var oppe klokken 07.30 tirsdag morgen og klar for å seile videre med kurs mot Leixoes like utenfor Porto. Vinden glimret med sitt fravær så det ble ytterligere 35nm for motor.
Enda en overfart langs Portugals kyst som var preget av dårlig merkede fiskeredskaper så det krever konstant utkikk fra styrmann. De store Atlanterhavsdønningene som kommer inn fra vest vanskeliggjør den jobben i og med at redskapene forsvinner ned i bølgedalene og dukker plutselig opp like foran båten.
Vi fikk i tillegg stifte bekjentskap med en ny skapning i Atlanteren, nemlig skilpadder. Vi møtte på flere på ferden. De var alle svært små, men vi traff også på en ganske stor luring på ca 40-50 cm som fikk seg et rundkast idet vi passerte den med kun noen få centimeter. Den virket litt irritert på oss etterpå, i den grad en kan se på en skilpadde at den er irritert.
Vi kom inn til Figuera Da Foz i 18.00 tiden på kvelden. Kvelden ble kort før vi krøp under dynene. Kjenner at det nå nærmer seg tiden for å få vekk dynene da natten for det meste tilbringes med dyna under seg. Temperaturen om nettene ligger nå rundt 20 grader. Mette er jo litt frostmark så hun vil ikke pakke de helt vekk ennå.

Mette vekker kapteinen onsdag morgen klokken 06.00. Kapteinen var meget klar til å sove noen timer ekstra, men vinden og enda varmere strøk kaller.
Noe motvillig kravler kapteinen ut av køya og starter de etter hvert rutinepregede oppgavene med å gjøre båten sjøklar for en ny dags seilas.
Dagens seilas går til Peniche. En seilas som er på ca 55 nautiske mil og er estimert til å ta ca 8 timer. Selvsagt avhengig av vind og strømstyrke.
Enzo forlot havnen en liten time før oss. Planen deres er å nå tilbakelegge noe lengre strekk enn vi planlegger da de venter snarlig besøk i Middelhavet og har dermed et større press på seg til å komme frem til avtalt sted. De har derfor valgt å gå litt mer intensivt for å holde planen. De planlegger derfor denne dagen å gå direkte til Lisboa. En distanse på ca 115 nautiske.
Vi var av gårde fra Figueira Da Foz klokken 06.41. Der er overskyet og kald nordavind. Vindtette seilklær må igjen hentes frem.
Vi setter ett redusert forseil for å redusere rullingen i de store Atlanterhavsdønningene. Vi får vinden inn rett bak. Vinden er ikke kraftig nok til at den klarer å holde trykk i seilet i dønningene. Konsekvensen av dette er innslag i seilet til stadighet med tilhørende støy. Dette medfører i tillegg stor slitasje på seilet over tid. Vi ruller derfor seilet inn igjen og fortsetter ett par timer for motor. Vinden tar seg opp og forseilet i sin helhet settes.
Vi har nå også hentet igjen Enzo som har gått for seil hele tiden. Vinden øker etter hvert til en liten kuling og vi får en herlig seilas siste strekket inn til Peniche.

Etter at solen har forsvunnet i horisonten så er det mørkt på ett blunk. Enzo velger derfor også å gå inn til Peniche. Vi tar en tur inn til byen sammen og prøver ut den lokale Bacalaoen.
Vi har fått nyte Bacalao flere ganger hjemme, og den tilberedes som regel som en lapskaus i tomatsaus i en stor gryte. Det var jo da også det vi trodde vi ville få servert.
Før vi gikk og spiste så tok vi en prat med noen av de lokale her og fikk anbefalinger fra dem. De kunne også fortelle oss litt om hvordan den nasjonale retten skulle nytes og tilberedes. Vi fant fort ut at den bacalaoen vi spiser i Norge er en norsk variant. Måten vi tilbereder måltidet på i Norge var ukjent for portugiserne.
Klippfisken saltes og tørkes. Deretter skal den kokes i en blanding av melk og vann. Deretter så enten friteres, kokes eller grilles den. Den serveres hel på tallerkenen. Skal du ha den kokt så serveres den sammen med kokte poteter, hvite bønner og en liten skål med finhakket løk blandet med persille. Om du skal ha den grillet så serveres den sammen med pommes frites og løk kokt i grovhakkede tomater.
Fantastisk godt. Mette som er sååå kresen måtte til og med forsyne seg to ganger. Fisken er ikke i noen av rettene filetert så en må belage seg på å plukke ben.
Der er mange forskjellige måter og forskjellig tilbehør som følger med komlene når en spiser dette i Norge, og vi vil anta at det samme gjelder også her i Portugal når det kommer til Bacalao.

En ting som er nytt for oss her er at alle havnene har mye fisk som svømmer i overflaten. Hvilken type fisk det er vites ikke, men enkelte av fiskene er opp mot 2 kg og de svømmer sakte og samlet. Amalie ville prøve ut om de likte brødskalker og satte seg derfor ned på badeplattformen på båten og holdt brødet uti med hånden. Snakker om liv det ble rundt båten. Det tok ikke mange sekundene før hele brødskalken var borte.

I morgen skal vi en tur til den lokale butikken fra morgenen før vi ca kl. 10.30 kaster loss og setter kursen mot Lisboa.
Her vil vi bli værende noen dager. Gjørelisten vokser og vi vil benytte denne plassen til å få gjort unna litt av dette. Vi har i båten de originale madrassene som ble levert med båten fra verftet. Dette er kun noen enkle skummadrasser som over tid blir svært vonde å ligge på. Dette kombinert med dager preget med lite aktivitet og mye stilleståing, så kommer ryggplagene. Vi vil derfor blant annet forsøke å få tak i noen skikkelige overmadrasser i Lisboa.
I Baiona valgte vi å oppsøke lege igjen for og råd og evt smertestillende. Legen kunne ikke engels og vi kan ikke spansk. Men ved hjelp av tegnspråk og gestikulering mener vi å ha fått frem budskapet vårt. Mette måtte brette ned og legen tok rennefart med en sprøyte som hadde samme størrelse som brukes av dyrleger på elefanter. I tillegg så fikk vi med oss en resept på tabletter som vi ikke hadde anelse om hva nytte de skulle gjøre.
Etter 2 dager var der ingen tegn til bedring så vi måtte på nytt oppsøke lege i Leixios. Men først gikk vi innom ett apotek for å spørre om veien til lege. Farmasauten spurte om hva som var problemet og vi forklarte. Da sier farmasauten at han kan være vår lege. Han finner frem noen tabletter som han mener er sterke nok til å få en blåhval til å danse tango.
Vi har nå forsøkt disse tablettene i 2 dager og merker fortsatt ingen bedring. Vi vil derfor i Lisboa på nytt forsøke å oppsøke lege.

Høydepunktet i Lisboa blir likevel: VOR-flåten (Volvo Ocean Race) kommer inn fra seilasen over Atlanterhavet. 6 båter på 70 fot som seiler en av sine siste etapper før verden rundt seilasen avsluttes. Etappestopp i Lisboa fra 31. mai.
Dette er en seilas som arrangeres hvert andre år. Norge har også hatt båter med i denne seilasen. Første gang med båten Berge Viking. Seilasen het da Whitbread around the world race. Deretter med båten Kværner Inovation og Djuice Dragon med Knut Frostad i spissen og som primus motor. Knut Frostad deltar ikke lenger aktivt i seilasene, men er direktør for arrangementet. De siste regattaene har vi ikke hatt med norske båter, men er likevel godt representert fra Norge med blant annet Axel Magdahl som er navigatør på Team Sanya båten som deltar i 2011-12 regattaen.
All ære til Leif Johan Sevland, tidligere ordfører i Stavanger, som over lengre tid nå har forsøkt å få Stavanger til anløpshavn for denne regattaen i lengre tid. Det siste vi hørte var at disse planene nå er skrinlagt. Forferdelig trist, da det er en av de største regattaene i verden og har en enorm mediedekning blant seilermiljøene verden rundt.
Som vi skrev i ett tidligere innlegg så traff vi på båten Delta Loyd i Portsmouth. Dette er en båt som deltok tidligere i VOR. Båtene er 70 fot store og kan i gunstige forhold lett oppnå en fart på over 30 knop.

Ellers så ser det ut til at vi er opp å gå igjen på vår satelittelefon. Tusen takk til alle dere som sender meldinger til oss. Arnfinn, Randi og Halvor, og søster Randi er jo noen av våre trofaste sendere. Tusen takk til dere alle. Meldingene deres lyser opp dagen vår enda mer.

Det blir dessverre dårlig med bilder da det krever en skikkelig internett tilgang for å få lastet opp disse. Har vært dårlig med det til nå i Portugal. Kanskje i Lisboa.

All for now and fair sailing.

Dette innlegget ble publisert i Blogg. Bokmerk permalenken.

4 svar til Peniche, Portugal

  1. Randi sier:

    Hei min kjære broremann og Mette
    Lenge siden nå, men jeg har sittet i Barcelona og speidet etter dere i neste 14 dager nå. Gav opp på tirsdag og dro hjem:-)
    Vi hadde 5 flotte og 5 mindre flotte dager sånn værmessig i Spania, men 10 knallkjekke sånn sosialt og ellers. Leste fra bloggen din høyt hver kveld, sånn isteden for eventyr til damene. Du e bare såååå gode til å skriva, spørs om du ikke bør vurdere beiteskifte når du kommer hjem. Det høres ut som det går bra med dere alle 5, bare synd at ryggene deres som har slått seg vrange, håper dere har fått ordnet dette, både madrasser og evn legetilsyn. Regner med at dere nærmere dere varmere farvann nå ( ser ut som det hadde vært godt med sol på kroppene deres)
    Her hjemme går alt som tidligere, har vært på hytta i helgen, dugnad i båtforeningen, beising av plattinger og innflytting av høner for sommeren. Geita regner vi med kommer til St.Hans, men det vett ikkje maen:-) Været er fantastisk for godt kledde seilere!
    Kos dere videre, savner dere fælt, men en god trøst å lese bloggen.
    Hilsen postbudet (scanner ny ladning i morgen)

  2. Torbjørn Lea sier:

    Hei Brutter! Fortsatt et mysterium hvordan du kan ordlegge deg såå bra over ja, -såpass lang tid. Om det er lokalt vann eller uforløste evner som slår inn er fortsatt uklart for meg. Men det er så kjekt å følge dere på bloggen. Håper inderlig dere begge får kroppene på «stell» igjen. Du skal se at det du nevner med overmadrasser kanskje er det som skal til. Her hjemme er vi tilbake til normalen med rundt 10 grader og kuling fra nord. Vel egentlig er det motvind uansett. Føles iallefall sånn på sykkelen. men vi hadde en fantastisk pinse og logget i overkant av 27 grader i skyggen bak hytta. Kos dere videre, vi følger med dere!

    • Knut Arvid sier:

      Hei broder. Kjekt å høre fra deg.
      Ja det med ryggene har blitt ett forstyrrende element på turen. Vi skal nå fra morgenen idag oppsøke en ny lege som forhåpentligvis kan gi Mette noe som kan hjelpe. Deretter så starter jakten på å finne en sengetøybutikk for å få tak i overmadrasser. Disse må klippes til, sys og formes. Tviler på om vi finner noen som kan gjøre det på kort varsel så her må vi nok selv finne frem saks, nål og tråd.
      Vi må sjekke ut av havnen her før kl. 14.00 idag for ikke å måtte betale ytterligere 500 spenn for en ny natt. Vi kommer da til å legge oss på svai like utenfor havna ett par netter. Gleder oss til det.
      Blir det hyttetur på dere i helgen? Hils sååå mye til alle. Gleder oss til dere kommer på besøk 🙂
      Sånn rent formellt: vi må dessverre melde avbud til Benediktes bryllup.

  3. May-Brit sier:

    Takk igjen Knut Arvid for morsom og interessant historie. Du er en god skribent. Håper dere får bedre lykke med neste lege. En god naprapat hadde vel kanskje vært det beste. Men smertestillende burde vel kanskje ha hjulpet litt. Det vil nok hjelpe med noen litt tykke overmadrasser. Og så kan dere legge dere rett ut på båten, og få litt sol og varme, det pleier også å hjelpe. Nok om det. God bedring til dere. Har hørt at Lisboa er veldig fint. Mye farger, så jeg gleder meg til dere får lagt inn bilder. Farger både på bygninger, og klærne er visst også nokså fargerike. Her er vi tilbake til kulden. Sommeren var bare innom såvidt. Og nå snur snart sola. Jippi. Ta med litt bacalao til meg. Det er så godt, har bare spist det her hjemme, og når du sier at til og Mette forsynte seg to ganger så må det jo være godt. Mye god vin også der?? Sigwe og jeg var en tur i Stockholm i pinsehelgen, for en flott og staselig by, nydelig vær, god mat og drikke. Det var det vi fikk til av reise og spennende opplevelser. Men uansett, det er alltid godt å komme seg bort litt, om det så bare er å skifte stue som vi sier. Ønsker dere en fortsatt fin opplevelse.

Kommentarer er stengt.