Lagos, Portugal

Lisboa.

Den første kvelden i havnen i Cascais i Lisboa var for kapteinen preget av spenning. Vi hadde knapt rukket å nyte det obligatoriske lokale drikkevannet i havna før vi på AIS’en ser at to av VOR-båtene er i ferd med å passere oss. Det var Abu Dhabi og Groupama. Det var dessverre blitt mørkt så kapteinen måtte nøye seg med å følge båtene badet i lys fra følgebåtene idet de passerte havnen. De passerte 500 meter fra oss. For de fleste er nok ikke dette noen stor event, men for kapteinen som har fulgt denne regattaen i nesten 20 år så var det vanvittig stort å få se disse båtene med egne øyne og ikke bare på tv. Hadde det ikke vært for at der ligger vannvittig mye dårlig merkede fiskeredskaper i området så hadde vi tatt ut med båten selv og fulgt dem et stykke innover mot Lisboa.

Da vi våknet etter første natten i Cascais like ved Lisboa så var planen å komme til en lege fra morgenen.
Vi måtte sjekke ut av havnen før klokken 14.00 samme dag for å unngå å betale for ytterligere en natt, og det ønsket vi ikke i og med at havneavgiften her var den samme som på det lokale 5-stjerners hotellet. Vi hadde bestemt oss på forhånd at vi ønsket en natt i havnen og de to neste nettene utenfor havnen for anker.
Vi fikk praiet en drosje klokken 09.00 om morgenen som tok oss direkte til Clinica Cuf like utenfor Cascais. Da vi ankom klinikken så tenkte vi at Portugal overhodet ikke er rammet av noen økonomikrise da dette var noe av det flotteste bygget og sykehuset vi hadde sett. Etter endt undersøkelse så forstod vi jo hvorfor når vi skulle gjøre opp for oss.
Vi ble begge tatt inn samtidig for konsultasjon hos samme lege. Vi hadde tatt med oss de medisinene vi ble gitt ved de tidligere undersøkelsene, slik at legen slapp å gi oss det samme en gang til.
Jammen måtte ikke kapteinen brette ned buksa si mens en lege stod klar med en våt og dryppende svæææær sprøyte som han satte midt på skinka. Dette skulle være for å gjøre det mer behagelig sa han. Han hadde jo rett i det da. Kapteinen fikk det ganske behagelig etter en liten halvtime, og hun på 60 år som vasket gulvene på sykehuset var faktisk meget vakker. Hun var der også når vi gikk ut av taxien, men da var hun langt ifra vakker. Utrolig hva de fikk til på dette sykehuset…
Mette måtte inn på ett annet undersøkelsesrom og ble gitt smertestillende intravenøst. Der ble hun sittende med drypp i over en time.
Kapteinen var redd det ville bli kjedelig å vente så lenge, men det var utrolig hvor fort tiden gikk etter hvert som han fikk mer og bedre kontakt med hun som vasket gulvene.
Etter at legen hadde skrevet ut en resept på diverse tabletter var det på tide å gjøre opp for seg.
Først da forstod vi årsaken til at sykehuset var moderne og effektivt. 350 euro takk.
Vi var tilbake i havnen 13.45 og fikk det plutselig temmelig travelt. Enzo hadde allerede sjekket ut og lå trygt forankret utenfor havnen på sitt nyinnkjøpte Rockna anker. Neida, vi er ikke misunnelige på det ankeret.
Vi rakk å fylle opp vanntankene på båten før vi i all hast kastet loss og kjørte bort til havnekontoret. Utsjekk gikk knirkefritt og vi kunne 5 minutter senere kaste anker i bukta utenfor havnen.
Vi valgte å sette lille gummi (jolla) på vannet og kjøre inn til Cascais for å prøve å finne en butikk som solgte madrasser.

Tobias fører lille gummi trygt til land.

I og med at ryggene våre nå svikter slik til de grader så vil vi gjøre det vi kan for at dette skal bli bedre. Det går definitivt ut over både trivsel og moral om bord. Inne i byen finnes ingen som kan hjelpe oss, men vi får et råd om å reise med buss 8 km til det som kalles Cascais Shopping. De skal visstnok ha åpent til klokken 22.00 på kvelden, selv på en fredag.
Som sagt så gjort… Bussturen kan ikke sammenlignes med å ta buss 03 fra Madlakrossen inn til byen. Neida, er der ikke sitteplass så har du ett problem. Dette gikk unna. 80 km/t i 30 sone. Fartshumper? Jada, der var masse fartshumper like de vi har i Stavanger. Etter sykehusbesøket så hadde kapteinen en øm rumpe kan en si, og idet en landet i setet etter at bussen har passert en fartshump i 60 km/t så var han rimelig klar for en runde med bussjåføren. Det var i hvert fall godt å komme seg av bussen. Cascais shopping var svært. Sinnsykt svært. Kvadrat på Forus? Som en liten kiosk i forhold.

Vi fant tilslutt butikken som solgte madrasser, men selvsagt så var der ingenting her som kunne brukes. En madrass som brukes i båt består ikke av rettvinklede hjørner. Dette sleit nok hun i butikken litt med å forstå. Hun hadde ingen master i engelsk, men kunne yes og no. Men vi fikk ved hjelp av tegnspråk, gestikulering og tegning, henne til å forstå hva vi var på jakt etter. Overmadrasser er ikke vanlig i Portugal og dette var totalt ukjent for henne. Hun anbefalt oss til å ta turen inn til Lisboa på lørdag til en butikk som heter Pollux. Der skulle de visstnok skjære til madrassene etter kundens mål.
Vi fikk enda en natt på originalmadrassene i båten. Men etter å ha inntatt den anbefalte dose fra legen så var ikke morgenen like ille som vanlig da vi satte bena på dørken.
Vi var tidlig av gårde på lørdag morgen på det lokale toget mellom Cascais og Lisboa. På veien tilbake hadde vi planlagt å ta turen innom VOR basen for å beundre disse fartsvidundere av båter. Vi passerte denne basen på vei til Lisboa og ser til kapteinens store skuffelse at båtene er mastet ned og er løftet på land. Litt nedtur, men noen bilder fikk vi uansett tatt da vi passerte.

Passering av VOR-leiren

For å korte litt ned på historien, Lisboa er svært, veldig svært, men det gikk greit å finne Pollux. De lovet å kutte til madrassen på ett par timer mens vi tok oss en runde i byen.
I tillegg til denne 7 cm madrassen kjøpte vi en eggeformet overmadrass.
Vi har nå fått sovet på dette i 2 netter og kapteinen merker, om ikke mye, men en liten bedring allerede. Mette trenger nok litt mer tid.

Lisboa er en flott by, men veldig kommersiell og turistifisert. Vi ble i hvert fall ikke imponert. Vi var glad når vi satt på toget tilbake igjen mot Cascais med noen svære innpakninger med madrasser.

Luftematter som forhåpentligvis skal gi oss ett mindre fuktproblem.

Vi fikk også med oss noen luftematter som vi skal legge under originalmadrassene for å få mer luft inn og dermed mindre fuktighet. Dette var på plass samme dag etter litt skjæring og tilpassing.

Idet vi kommer tilbake til lille gummi som skal frakte oss tilbake til båten så oppdager vi at der har vært folk om bord og rappet bensintanken. Med 5 mann og 2 svære madrasser så blir det både langt og trangt om vi skal legge ut årene å ro de 400 meterene til båten. Heldigvis så får vi varslet Enzo som er så elskverdige å komme og hente oss og sleper oss ut til båten.
Denne siste natten blir preget av lite søvn da båten kaster mye på seg da dønningene i Atlanterhavet har endret retning og kommer inn i havnen.

Vi er tidlig av gårde på søndag morgen med kurs mot Sines, Vasco Da Gamas fødeby.

Vasco Da Gama

Det er en etappe på vel 60 nautiske preget av ingen vind og stekende varme. I kapteinens øyne, en grusomt kjedelig tur. I Mettes øyne, den beste etappen så langt.
Vi kommer inn til Sines søndag ettermiddag i 16.00 tiden. Havnen er bra og ikke for dyr. Tobias, Sebastian og Amalie tar en tur inn til stranden for å bade og snorkle mens Mette og kapteinen tar en kjap rengjøring av båten og tar en obligatorisk smak på det lokale drikkevannet. Vi tar en spasertur opp de mange trappetrinnene for å komme inn til byen. Det er tydelig at det er søndag. Når vi er på tur over så lang periode så går dagene litt i surr. Vi burde selvsagt visst hvilken dag det var og dermed visst at alt hadde stengt. Likevel så fant vi en lokal Spar-butikk som hadde åpent. Her kunne de til og med tilby nystekte og varme rundstykker.
Vi tok også inn på en lokal restaurant for å få oss noe mat. God lokal og billig mat.

Sines havn

Vi forlater Sines mandag morgen i en uforglemmelig soloppgang, sammen med Enzo og satte kursen mot Lagos på Algarvekysten. En seilas på ca 80 nautiske mil som startet rolig, uten vind, for motor.
Vi fikk på denne seilasen, i tillegg til annen bekjentskap, utallige besøk av delfiner. Disse delfinene var ikke like lekne som de vi fikk besøk av i Biscaya, men det er likevel alltid en høydare å se dem. En annen skapning vi fikk stifte bekjentskap med var flyvefisken. Flyvefisken er svært vanlig i Atlanterhavet, men da ikke så langt nord som dette. De flest som velger å krysse Atlanterhavet på egen kjøl har faktisk fått oppleve flyvefisken som ett uromoment. En må daglig opp på dekk hver morgen for å fjerne død flyvefisk som har havnet på dekk i løpet av natten. Ofte så kiler disse fiskene seg fast i kroker og krinker som en ikke visste at en har på båten. Dette fører til at fisken ikke blir oppdaget før de begynner og lukte.
Idet vi runder det sørligste punktet av Portugal og legger om kursen fra 180 grader, rett sør, til 90 grader, rett øst, så tar vinden seg opp betraktelig og vi får en eventyrlig seilas den siste etappen inn mot Lagos. Vi noterer en toppfart på 8 knop med kun revet genua og minimalt med bølger i og med at det var fralandsvind.

Vel fremme i Lagos så tar vinden seg ytterligere opp fra nord og vi noterer en vindhastighet på 15 meter pr. sekund.
Havnen i Lagos er helt fantastisk. Ja, det koster, men er likevel ett veldig bra alternativ til å ligge for anker i denne vinden.
Om vi seiler videre på tirsdag er avhengig om vinden løyer. Vårt neste stopp er nemlig Faro, som ligger 45 nautiske fra Lagos. Dette er ett område hvor en må ligge for anker blant utallige øyer som visstnok skal være en av de mest idylliske områdene på Algarvekysten. Men for at vi skal kunne sove trygt her så kreves en sikkerhet om at vi ligger godt forankret. Det vil si at det er ikke aktuelt å legge seg der for anker i kuling.
VI velger derfor å se været an litt i morgen og tar en ny vurdering da.

Været er nå strålende og vi er alle solbrent på plasser vi ikke burde være solbrent. Temperaturen i vannet har nådd badetemperatur for barna om bord, men fremdeles så gjenstår der en 8-10 grader før kapteinen prøver seg uti. Temp i vannet ved Lagos er i dag 17 grader. Brrrr….
I går var det fullmåne over Sines og det var en flott opplevelse. I og med at havnen lå langt vekke fra kunstig elektrisk belysning så ble virkningen ekstra sterk. Stjernehimmelen er ubeskrivelig vakker og kan ikke beskrives med ord. I løpet av noen timer så har vi fått sett mer stjerneskudd enn en vanligvis opplever på ett år. At vi ser en 8-10 stjerneskudd i løpet av en time er ikke noen umulighet.

Den videre planlagte reiserute, noe som fort kan endres: Lagos til Faro (ca. 45 nautiske), Faro til Tanger i Marocco i Afrika (ca 121 nautiske, nattseilas), Marocco til Gibraltar (ca. 25 nautiske), osv…

Igjen, takk til dere alle som sender oss tilbakemeldinger på blogger og på satelittelefon. Randi (søs), Torbjørn (bror), mor, Randi og Halvor, Arnfinn, May-Brit, Kjell Sigurd og Tordis, Sindre, Fredrik og flere. Savner dere alle sammen veldig.  

De eneste som glimrer med sitt fravær her er ScTe i sin helhet, noe som kapteinen virkelig savner.

Alt vel om bord og helsen er stigende. Alt fungerer som det skal om bord i SY Amalie.

Litt bilder:

Brosteinen gjorde oss sjøsyke…

Tobias infiltreres i reklameplakaten i bakgrunnen.

En museumsvegg med Post-it lapper.

Lisboa

All for now and fair sailing.

Dette innlegget ble publisert i Blogg. Bokmerk permalenken.

11 svar til Lagos, Portugal

  1. Randi sier:

    Nå nærmere det seg noe, ser jeg. Ryggene er på bedringens vei, tempen stiger og badevannet likeså, endelig, det fortjente dere. Igjen knallkjekt å få status. Sebastian og Tobias leser og ser at dere har det helt topp, kos dere men vær forsiktige når dere snokler ( er det ikke på disse breddegrader at de farlige manetene finnes?)
    I dag stod vi opp til «litt» sommer her hjemme også, 6gr og stadig stigende, strålende sol og vindstille.
    God seilas videre, gleder meg til fortsettelsen, hils alle
    Amalie, nå er hønene på plass på sørlandet og vi skulle trengt deg til å temme geitekillingen!

  2. May-Brit sier:

    Hei, igjen så sitter jeg her på kontoret og ler høyt for meg selv. Høres kanskje dumt ut, for de rundt meg, men det er så utrolig bra fortalt, at jeg kan ikke la være. Synd med ryggene deres, håper det blir bedre. Og som sangen sier , det blir bedre og bedre dag for dag. Så får vi håpe at madrassene vil gjøre det bedre.
    Vi får jo gode reisetips også her. Så nå er det mulig for soling på dekk forstår jeg, sol og varme. det er veldig savnet her. Ser frem til ferie jeg også nå, men det er jo så lenge til. Kristoffer reiste tilbake til Canada igår. Så nå er ihvertfall han igang. han en forsatt god tur, og seilas, pluss god bedring til dere begge.
    .

  3. Torbjørn Lea sier:

    Så bra at dere etterhvert får styr på kroppene deres, Mette og du. Nye madrasser bør vel etterhvert gi resultater……. Når du klager på 17 grader i sjøen høres det ut som du har vært lenge borte fra fedrelandet ja. Men temperaturen går vel bare en vei, og det er oppover for dere nå. Hils alle ombord og god tur videre!

  4. Hans sier:

    Hei Sebastian

    Det var stengt på kommentarer på din side så vi skriver.
    Du har det nok kjempe kjekt i Portugal !! 😀
    Misunner deg veldig med den kjekke turen du er på.
    Det er nok sikkert mye varmere der enn her i Norge 😉

    Hilsen Hans 😀 🙂 😉

  5. Embla sier:

    ☺☻♫Sebastian♫☻☺
    Jeg må Skrive her siden det var stengt for kommentarer på din side.

    Håper du har det kjekkt.Det ser veldigt kjekkt ut…..
    Vi Lager plakater til Hei verden dagen.Den er på denne torsdagen.
    Hilsen:Embla♫

  6. Sayna Etminan sier:

    Hei Sebastian! ☺☻ ♫
    Jeg må skrive kommentar på denne siden, fordi det var stengt for kommentarer på din side.
    Hørtes ut som du har det kjekt! Vi skal snart ha Hei Verden dag, og da skal vi ha poporn og massasje. Gleder meg☻
    Vi må øve til Hei Verden sangen for å fremføre den på torsdagen!☺♫
    Hilsen Sayna

  7. Steffen sier:

    Til Sebastian.
    Ser ut som om du koser deg.
    Jeg skal reise til Spania i sommer.

    Hilsen Steffen.

  8. Svenn Fredrik sier:

    Til Sebastian. Det var stengt på din side i kommentarer så jeg skriver her.

    Det høres kjekt ut savner deg mye.
    Jeg skal på hytten i sommerferien.
    Det ser kjekt ut i Portugal du kjører vel masse båt.
    Jeg tror du har brukt pengene dine på noe kjekt.
    Mesuner deg veldig.
    🙂

  9. Kristian sier:

    Til Sebastian ! Fra Kristian !
    I Sommer skal jeg til Kroatia 🙂 Nå skriver hele klassen til deg. Vi håper du kommer tilbake snart 😛
    Men vi har det kjekt på Skolen like vel
    Fra Kristian 🙂

    HEY HEY ! 🙂 🙂 🙂 🙂 🙂

  10. Marte og Tuva sier:

    Hei Sebastian:) på din side var kommentarene stengt så derfor skriver vi til deg her:)
    Det høres ut som om du har det veldigt kjekt, håper u får det like kjekt på turen videre:)
    På torsdag om 2 dager skal vi ha hei verden dagen vi skal ha de samme postene som i fjor, popcorn og massaje:) gleder oss til å se deg igjen.
    mvh Tuva og Marte:)

  11. Kjell S sier:

    Tordis var meget betatt av Tangier. Det var en utrolig spennende by å besøke. Nå er det over 40 år siden hun var der, men tror nok at byen har beholdt sin sjarme. Særlig i «souken» bør det være gode muligheter for å kjøpe sko. I hvertfall sandaler med gullrenner. Det ser så spennende ut de stedene dere har besøkt, og så er dere så utrolig flinke til å fortelle. Det er som om vi nesten har vært der selv. Jeg driver med høytlesning og vi koser oss med kapteinens humoristiske fortellinger.
    I morgen setter vi kursen tilbake til Stavanger og gleder oss til hele +13 grader som det er meldt i Stavanger. Her i Washington DC er det mellom +25-34, så vi kan ikke klage. Vi har vært her borte i over 5 uker sammen med Hedda og Pernille og har vondt for å reise her i fra.
    Gleder oss til videre fortellinger fra ferden.
    Ha det fint og hils Mette og ungene fra Tordis og Kjell.

Kommentarer er stengt.