Oljefast, Queensway, Gibraltar

S/Y Enzo reiste fra Lagos ett par timer før oss. De valgte å ta en nattseilas direkte til Rota, like nord for Cadiz. Da lange distanser tar hardt på allerede hardt prøvede rygger, så valgte vi å ta halve distansen til Faro. Dette er ett svært havnebasseng og meget grunt. Vi valgte å ligge for anker like sør av Faro ved en plass som kalles Ohlao. Dette ble bare ett stopp på veien og er lite å skrive om. Vi var ikke i land. Innseilingen til Faro var utfordrende. Utløpet til havnebassenget er bare 20mtr bredt og har 8 meters dybde.

Innseiling til Faro. Kraftige strømninger.

Havnebassenget er på størrelse med 10 Stokkavann. Vi kom inn på fjære og havnebassenget var i ferd med å tømme seg. Dette genererte en heftig strøm og svært urolig sjø i innløpet. Her måtte alle spenne oss fast og på med vester. Båten kastet på seg som en bordtennisball i storm sjø. Heldigvis tok det ikke mer enn ett par minutter før vi var innenfor. Da vi gikk ut dagen etter i en fantastisk soloppgang, så gikk vi ut på høyvann og fikk en fart på 11 knop gjennom stredet. Moro.

Soloppgang over Ohlao

Dagen etter fikk vi en fantastisk seilas med vinden aktenfor tvers i 10 timer. Var framme i havn ved Rota i 7 tiden på kvelden. Her traff vi igjen på Enzo som valgte å bli her denne dagen for å få seg litt etterlengtet søvn. De hadde hatt en strabasiøs nattseilas som inneholdt utfordringer som dårlig merkede fiskeredskaper og lokale båter som nektet og opprettholde vikeplikt, men det hadde heldigvis gått bra. Det var ikke lange oppholdet vi fikk i Rota, men vi rakk likevel en liten tur inn til byen. Veldig sjarmerende lite sted som ikke var preget av turister.
Grytidlig fredag morgen kastet vi loss og satte kurs mot Gibraltar, forbi Tarifa. Tarifa er Spanias sørligste punkt og det punktet hvor Atlanterhavet og Middelhavet møtes. Det er også en meget populær plass blant surfere fra hele verden da dette punktet genererer svært store og tette bølger. Noe vi også absolutt fikk erfare. Vi hadde god trykk i seilene på vei mot dette punktet, men motstrømmen var på 3 knop så farten var svært liten. En time før vi skulle runde Tarifa så døde vinden og vi måtte låre storseil og starte motor. Bølgene var da svært høye og krappe og skyllet til stadighet over båten, selvsagt til barnas glede.
Idet Tarifa var lagt bak oss så snudde strømmen og sjøen roet seg. Vi fikk videre en fantastisk seilas inn til Gibraltar.

Gibraltar

Gibraltar er en meget travel og trafikkert bukt. Mange store skip og tankere ligger for anker og venter på å få slippe til kai. På østsiden av Gibraltar ligger også veldig mange store skip for anker som venter på å få slippe inn for lossing i Gibraltar. Her ligger de i kø, og blir ropt inn til havnen en etter en etter hvert som skipene forlater havnen. De skipene som ligger til anker øst av Gibraltar får ligge der gratis, men så snart de blir ropt inn i havnen for lossing og blir liggende for anker der så koster det visstnok en formue å gjøre det. Derfor velger skipene å bli liggende lengst mulig øst av Gibraltar, altså i Middelhavet.

Vi kallet opp marinaen på VHF før vi ankom havnen og fikk dermed sikret oss en plass i marianen. 10 minutter etter at vi hadde lagt til i marinaen så ble havnen sperret av fysisk med en blokkering. Det viste seg at en av de store tankbåtene som lå utenfor i Gibraltarbukta hadde begynt å lekke olje. Dermed ble alle havnene sperret av for å unngå oljesøl inn i marinaene. Ingen båter fikk komme inn og ingen ble sluppet ut på 3 dager. På mandag, i går, så åpnet de havnen i 15 minutter før de sperret igjen. Enzo, som hadde valgt å gå noe seinere enn oss fikk dermed slippe inn etter å ha ligget 3 netter i La Linea, på spansk side av Gibraltar.

På lørdag tok vi oss en tur opp på fjellet for å få med oss noe av det denne plassen er mest kjent for, nemlig de flotte hulene og sine utallige apekatter.

En ape med baby.

Det var en fantastisk tur og med en meget dyktig og underholdende lokal guide. Han var opprinnelig spansk og hadde bodd her hele sitt liv.

Gibraltar har en utrolig interessant historie. Ett lite utdrag fra Wikipedia her:

Sjøslaget ved Gibraltar skjedde den 25. april 1607 i løpet av Åttiårskrigen da en hollandsk flåte overrasket og angrep en spansk flåte som var ankret opp i Gibraltarbukta. I løpet av de fire timer lange slaget ble hele den spanske flåten ødelagt.

I løpet av den spanske arvefølgekrigen dannet britiske og hollandske tropper, allierte av erkehertug Karl, den østerrikske pretendent til den spanske krone, en forent krigsflåte og angrep ulike byer på den spanske sørkysten. Den 4. august 1704, etter seks timer med bombardement, erobret den forente flåten, ledet av admiral George Rooke assistert av feltmarskalk prins Georg von Hessen-Darmstadt, bestående av rundt 1800 soldater, byen Gibraltar og krevde den i navnet til erkehertug Karl. Vilkårene for overgivelse ble fastsatt og deretter valgte de fleste beboerne å forlate byen fredelig.

Franske og spanske soldater feilet i å gjenerobre byen, og britisk overherredømme over Gibraltar var deretter anerkjent Utrecht-traktaten i 1713 som avsluttet krigen. I denne traktaten avga Spania Gibraltar og Menorca til Storbritannia i for alltid. Storbritannia har siden hatt overherre til tross for spanske forsøk på å gjenerobre Gibraltar.

Grunnet fiendtlig militære forsøk fra spansk side ble flere befestninger etablert og besatt av britiske tropper i de områder som ble kjent som «britisk nøytralt område». Dette var området nord for bymurene, militært erobret og besatt av britene unntatt i løpet av krigen (Overherredømme over dette området, som i dag består av en flyplass, kirkegård, et antall bosteder og sportssenter, er hver for seg bestridt av Storbritania).

I løpet av den amerikanske revolusjon førte Spania, som hadde gått inn i konflikten mot Storbritannia, en streng blokade mot Gibraltar som en del av en lite suksessfull beleiring (Den store beleiringen av Gibraltar) som varte i mer enn tre år fra 1779 til 1783. Den 14. september 1782 ødela britene de flytende batteriet til franskmennene og spanjolene, og i februar 1783 ble en fredsavtale signert som avsluttet beleiringen.

Gibraltar ble deretter en viktig marinebase for den kongelige britiske marine og spilte en betydelig rolle i slaget ved Trafalgar. Dets strategiske verdi økte med åpningen av Suezkanalen da den kontrollerte en viktig sjørute mellom Storbritannia og kolonier som India og Australia. I løpet av den andre verdenskrig ble de sivile beboerne av Gibraltar evakuert og fjellet, The Rock, ble omdannet til en festning. En flyplass ble bygget over en sivil veddeløpsbane. Gibraltars kanoner kontrollert inngangen til Middelhavet, men planer fra Tyskland om å erobre The Rock, kodenavn «Operasjon Felix», senere navngitt «Llona», ble forhindret av Spanias motvilje mot tyske soldater på spansk jord. Tysklands admiral Wilhelm Canaris, leder av Abwehr, gikk i hemmelighet i mot planene, og da Hitler sendte Canaris for å forhandle med Franco skal sistnevnte i hemmelighet ha rådet Franco om at det var tåpelig av ham å delta eller samarbeide med aksemaktene. Franco derpå krevde ublutt for hans samarbeid og oppførte sprerringer i betong på vegene som førte til Pyreneene.

På 1950-tallet fornyet fascistiske Spania under Francisco Franco sine krav til overherredømme over Gibraltar, framprovosert av et besøk fra dronning Elisabeth II av Storbritannia i 1954 for å feire 250 årsjubileet for erobringen av The Rock. I løpet av de neste tredve årene forhindret eller begrenset Spania bevegelser mellom Gibraltar og Spania i henhold til en av artiklene i traktaten. Gibraltars første selvstendige folkeavstemning ble holdt 10. september 1967 hvor de avgjorde spørsmålet om de ville bli spansk eller fortsatt under britisk overherredømme. Avgjørelsen var i klart flertall for fortsatt britisk overherredømme med 12 138 mot 44 stemmer. Det førte til opprettelsen av Gibraltars grunnlov om selvstyre i mai 1969 til tross for protester fra den spanske regjering. Som svar stengte Spania helt den påfølgende måneden grensen mellom Gibraltar og forvansket alle kommunikasjonsforbindelser.

 I 1981 ble det annonsert at hvetebrødsdager for det kongelige bryllup mellom prins Charles og Diana Spencer ville begynne i Gibraltar. Den spanske regjering svarte at kong Juan Carlos I av Spania og dronning Sofia hadde avslått invitasjon til seremonien som protest.

Grensen til Spania ble delvis gjenåpnet i 1982 og helt åpnet i 1985 i foranledning til Spanias søknad om medlemskap i Det europeiske fellesskap. Det har vært forhandlinger ble opprettet om framtiden til The Rock mellom Storbritannia og Spania siden slutten av 1980-tallet under avtalen i Brussel.

I 1988 skjøt og drepte britiske spesialsoldater tre medlemmer av IRA som planla et terroristangrep.

I juli 2002 ble det avslørt av Jack Straw et forslag om planer av et felles overherredømme med Spania. En andre folkeavstemming ble organisert i Gibraltar i november 2002 avviste enhver tilnærming om felles overherredømme med 17,900 (98.97%) stemmer mot 187 (1.03%). Den britiske regjering ga ny forklaring hvor, i henhold til formålsparagraf i Gibraltars grunnlov: «Storbritannia vil aldri gå inn i ordninger hvor folket i Gibraltar vil bli lagt inn under overherredømmet til en annen stat mot deres fri og demokratisk uttrykte ønsker.»

«Spørsmålet Gibraltar», slik Spania uttrykker det, fortsetter å påvirke det spanske og britiske forholdet.

I september 2006 konkluderte representanter fra Storbritannia, Spania og Gibraltar med samtaler i Córdoba i Spania med en enighet om en rekke saker som fjernet en del av restriksjoner som har vært opprettholdt av Spania. Denne enigheten løste en rekke langvarige problemer; forbedret flyt av trafikk ved grensen, bruken av flyplassen, anerkjennelsen av telefonkoden +350 og båndleggelsen av en rekke strider om pensjonene til tidligere spanske arbeidere i Gibraltar som mistet jobben da Spania stengte grensene i 1969.

Denne prosessen fortsetter og den britiske regjering uttrykker i dag som sin politikk at den vil ikke gå inn i samtaler om spansk overherredømme uten tillatelse fra Gibraltars regjering og folk.
———–
Marinaen i Gibraltar er preget av engelskmenn med sine båter som ligger her på permanent basis. Båtene virker til å være godt vedlikeholdt, men bærer preg av at det er lenge siden de har vært i bevegelse eller tatt på land for bunnstoffing. Det er svært mye groe på båtene under vannlinjen.

Flott seiler i havnen.

Flere av dem vi har snakket med her, bor i UK, og reiser hit på ferie og bor i båtene sine. De er 2-3 uker i UK, før de reiser ned hit i nye 2-3 uker.
Her er alle i arbeid, alle kjenner alle og det er svært lav kriminalitet her. Her handler vi Tax-free og drikke og tobakk er svært rimelig. Maten er typisk britisk og gir ikke de helt store gastronomiske opplevelsene.
Byen er med sin ene lange gågate meget sjarmerende. Valutaen her er pund, men Euro kan også brukes. Her har alt sitt eget langsomme tempo, men på langt nær så langsomt som i Portugal og Spania. Fasilitetene er bra, men her er ingenting inkludert i havneavgiften. En finner alt hva en trenger både av utstyrsbutikker, strøm, supermarked, vaskerier og lignende. Men alle tjenester er meget dyre.

Dagene har gått med til undervisning for barna og diverse vedlikehold og reparasjoner på båten. Midt på dagen må vi kapitulere og trekke inn i skyggen. Varmen blir litt for intens for kaldblodige nordmenn.
En annen ting som er litt snodig her nede er at isklumpene smelter veldig fort. Er overbevist om at de bruker et annet vann her enn vi bruker hjemme. Så vi må nok drikke raskere:-)
I går hadde vi hyggelig besøk om bord av Jane og Torstein fra Enzo. Det ble en veldig hyggelig kveld og stadig lystigere.

Vi har nå sjekket ut av havnen, men får ikke forlate den før det gis klarsignal fra havnemyndighetene om at sperringene kan fjernes. Vi ligger altså oljefast. Vi har fått signaler om at de vil åpne opp i ett kvarter i 16.00 tiden i dag. Men dette er svært usikkert. Enzo vil bli værende i Gibralter ut uka, men vi treffer dem forhåpentligvis igjen senere på turen.
Vi setter nå kursen videre innover i Middelhavet, men vil fra nå ta korte etapper og lengre opphold for anker i uthavner. Tanger i Marocco har vi valgt å heller besøke på vår vei ut av Midelhavet. Om vi i det hele tatt går dit da. Har snakket med nordmenn som har vært der med egen båt og de kan fortelle at det er et korrupt og sært havnepoliti der. De beslaglegger passene når vi sjekker inn og en kan risikere at det tar flere dager før en får disse tilbake når en skal reise videre. Dette ønsker vi ikke og vi vil derfor undersøke dette litt nærmere før vi går til Afrika.

Neste stopp er Marbella. En seilas 35 nautiske fra Gibraltar og bør vær unnagjort på ca 6 timer.

Vi har fått montert den siste overmadrassen på sengene, men den virket rett og slett mot sin hensikt. Vi vil endre litt på hele opplegget og får se om det kan hjelpe.

All for now and fair sailing.

Dette innlegget ble publisert i Blogg. Bokmerk permalenken.