Almerimar, Spania

Er det mulig å ha vondt i magen når en er i båten og helt fin igjen når en bader?
Amalie har slitt litt med mageknip de siste dagene. Er vel kanskje ikke helt uventet da det til stadighet inntas ny og fremmed mat. Amalie liker å smake nye ting og det kan nok enkelte ganger ha en slik konsekvens.

Gibraltar forsvinner inn i disen bak oss

Temperaturen i vannet er på vei opp og i det området vi seiler nå så ligger sjøtemperaturen rundt 20 grader. Vi har målt temperatur opp i 22 grader. Dette gjør at barna benytter muligheten til å hoppe uti så snart den byr seg.
Da vi i går kveld, fredag, kom inn til havnen Motril, ble vi liggende langsskips inntil kai. Mette og Amalie hadde på forhånd gjort sine faste oppgaver som blant annet innebærer at de skal fendre båten og klargjøre tauer før vi legger inntil. Det var Amalie alene som hadde denne oppgaven i går. Dette har hun nå gjort så mange ganger og hver gang så grundig at kapteinen ikke lenger finner det nødvendig og dobbelsjekke arbeidet. Det gjorde han heller ikke i går.
Etter at kapteinen hadde sjekket inn på havnekontoret og blitt 44 Euro fattigere for å ligge i en møkkahavn preget av mye støy fra ferger og nattarbeid på land i tillegg til urolig sjø i havnen som førte til at natten ble svært urolig, og kom tilbake til båten så la han merke til at der var en fender mindre en vanlig på skutesiden. Da han konfronterer dette med Amalie så er tilbakemeldingen fra henne at hun var så vond i magen at der kunne være en mulighet for at jobben ikke var ordentlig utført da hun ikke var konsentrert. Konsekvensen av dette var altså at den ene fenderen en eller annen plass ligger og flyter i vannet. Den ble fort lokalisert og straffen for dårlig utført jobb var at Amalie ble pent nødt til å få på seg badetøy og svømme og hente fenderen.
Etter en svømmetur på ett par minutt så kommer hun svømmende tilbake med fenderen på slep.

Fenderen er trygt tilbake.

Idet hun er tilbake i båten så sier hun selv at mageknipen er borte. Vi merker også på henne at hun virker lettere.
I dag hadde vi en seiltur på 10 timer fra Motril. Igjen fikk Amalie knip, men etter ett bad var hun bra igjen. Vi har ikke noe godt svar på dette. Hun er uansett i kveld på bedringens vei.

Etter sist innlegg, Estepona, så har vi vært innom Fuengirola og som nevnt ovenfor, Motril.
Motril skriver jeg ikke noe mer om da dette kun var ett stopp på veien. Fuengirola var betydelig mer interessant. Dette er en forstad av Malaga.
Marinaen var full da vi sjekket inn i 18.00 tiden på torsdag kveld og ble henvist til ventebrygga. Ventebrygga er den plassen alle besøkende båter må innom for å sjekke inn i marinaen. All innsjekk her i Spania er en nidkjær prosedyre. Alle pass, forsikringspapirer på båt, registreringspapirer på båt, skal fremvises. I tillegg så har noen havner krevd dokumentasjon på kapteinens kompetanse ved innsjekk. Når innsjekk er ferdig så får vi vanligvis henvist en plass lenger inne i havnen. Men som nevnt så var der i Fuengirola fullt. Så vi ble liggende på ventekaien til dagen etter.

Fuengirola er en svær by. Vi tok oss en vandring i byen på kvelden. Byen yret av liv. Det var en plass som tydeligvis er populær blant skandinavere. Vi traff på svensker, dansker, finner og engelskmenn overalt. I tillegg til dette så spilte Spania hjemmekamp mot Irland denne kvelden så der var storskjermer og fotballsupportere overalt. En fantastisk stemning og ett utrolig sjarmerende bysentrum. Kampen ble for øvrig vunnet av Spania 3 eller 4-0. Når kampen var ferdig så eksploderte byen. Fyrverkeri gikk til himmels og biler kjørte og tutet til langt ut i de små nattetimer.

Vi hadde også besøk av en annen seiler på ventebrygga. Dette var en engelsk seiler i stål på 64 fot. Båten er en av fire som er eiet av den britiske marinen. En fantastisk flott båt og veldig godt vedlikeholdt. Båten var bygget på midten av 90-tallet og alle de 4 båtene var så å si identiske. Dette var for at kapteinen på disse båtene skulle kunne mønstre på en hvilken som helst av disse uten å måtte sette seg inn i nye ting og rutiner. Båten hadde ett mannskap på 14 og hadde soveplasser til 16 personer. Vekta på båten var 45 tonn og de var alle bygget av samme verft i Plymouth. Båtene var nå klare for utskifting og de skulle nå klargjøres for salg.
Mannskapet hadde startet seilasen i Plymouth for 5 dager siden og hadde 14 dager på seg til å seile ned til Fuengirola og tilbake. De hadde kun hatt en stopp på veien ned, i La Coruna, på grunn av at et av mannskapet var blitt akutt syk og måtte sendes hjem. Til høsten så skal alle 4 båtene seile non-stop tur retur Rio i Brasil.

Fredag morgen satte vi seil mot Motril. Vi hadde i utgangspunktet ikke planlagt å gå innom Motril, men en marina som heter Marina Del Este. Da vi nærmer oss en havn så er det normal prosedyre å kalle opp havnen på VHF på forhånd for å sikre seg at der er ledige plasser. Før vi anløp Marina Del Este så gjorde vi dette også her. For nyskjerighetens skyld så spurte jeg også hva de tok i havneavgift. Her skulle de ha 55 Euro + moms pr. natt. Den dyreste havnen på turen så langt. Med ett allerede hardt presset budsjett valgte vi å seile forbi. Så lenge været er så strålende som det er her så gjør det ingenting om vi er 10-12 timer under seil hver dag. Så de to timene det tok å seile til Motril gjorde ingenting.

Seilasen på 45 nautiske mil var preget av vind fra sørvest, så vi fikk vinden inn aktenfor tvers. Dette gjorde seilasen veldig behagelig og vi fikk for første gang testet genakeren vår. En genaker er nesten som en symmetrisk spinnaker, men skåret på en slik måte at det betegnes som usymetrisk spinnaker. En symmetrisk spinnaker kan kun brukes med vinden inn rett bak, mens en usymetrisk spinnaker kan brukes med vinden inn fra tvers og videre bakover.

Genakerseiling

Vindstyrken var på kun 2,2 ms. Vi seilte først med fullt storseil og full genua og gjorde en fart på 4 knop. Men da vi rullet inn genua og fikk omsider satt genaker så fikk båten en fart på 6,5 knop. Vannvittig moro og merke denne forskjellen da 125 m2 med duk i tillegg til storseilet fikk trøkk i seg.

Dagen i dag har vært preget av lite vind, men vi gjorde likevel ett tappert forsøk på å sette genaker også i dag under vår seilas fra Motril til Almerimar. En seilas på 35 nautiske. Vinden var så svak at den ikke klarte å fylle genakeren skikkelig så vi valgte å ta dette ned igjen. Det ble en tur for motor og storseil. Det ble flere badepauser underveis og da vi kastet et langt tau ut bak båten med masse knuter på til å holde seg i så ble det en storveis aktivitet for barna å holde i dette mens båten gled fremover.

Noen kan sovne overalt…

Barna på slep i tau bak båten

Der er mye liv i Middelhavet. Vi ser til stadighet delfiner, store skilpadder, flyvefisk og i dag fikk vi gleden av å se en svær sverdfisk som viste seg fram med sine ugrasiøse hopp like ved båten.

Almerimar er en idyllisk havn med masse av restauranter og suvenirbutikker langs marinaen. Det er en rimelig havn, kun 20 Euro pr. natt. Strøm og WIFI kommer i tillegg. Det er en svær havn med plass til over 1000 båter. Havnen er meget populær blant utenlandske seilere som ønsker å la båten overvintre i Middelhavet da de har svært gunstige priser for langtidsleie av båtplasser.

Almerimar, innseiling

Vi har dessverre de siste dagene hatt litt problemer med AIS’en. Om det skyldes vår AIS eller om det er andre ting vites ikke. Når våre lesere har klikket på kartet på hjemmesiden for å se hvor vi er så har vi siden onsdag ligget like øst av Gibraltar.
Vi håper at dette nå er i orden og at kartet nå oppgir vår rette posisjon.

Kjekk leketøy i havna…

Vi går på søndag videre innover i Middelhavet mot Allicante. Neste mandag, 25 juni, så skal Sindre komme hit og vi vil da forsøke å være i dette området slik at vi får plukket han opp der eller i området der omkring. Vi savner Sindre og Fredrik veldig og ser utrolig frem til å få dem om bord. Fredrik kommer forhåpentligvis i slutten av juli.

Det er overraskende mange av bloggens lesere som har relasjoner til Spania. Det er noe som kommer frem av mailer og tilbakemeldinger vi får. Vi takker for mange gode tips om hva vi bør besøke og hva vi bør styre unna. Om noen har noen gode tips om plasser å besøke mellom her og Alicante, så mottas dette med takk.

Fiuengerola

Vi er på konstant leting etter gode plasser å ligge for anker. Det er svært vanskelig å finne i dette området da kystlinjen til Spania her er ganske lik kystlinjen til Danmark. Der finnes ingen øyer eller øygrupper å skjule seg bak. Det gjør at vi er svært avhengig av stabilt vær og lite sjø. Vi kommer for anker til å ligge helt åpent mot all vær og sjø som måtte komme fra sør.
Spania er i en dyp finanskrise og spanjolene tror at noe av dette vil løses om de skrur opp havneavgiften. Havneavgiften har derfor i snitt øket med 45% i 2012. Konsekvensen av dette er at utenlandske seilere bare reiser raskest mulig forbi og inn i italiensk og gresk farvann. Antall besøk i spanske havner til nå i år har gått ned med nesten 35% fra i fjor. Og spanjolene forstår ikke hvorfor…!!!??? Disse prisene har vi ikke tatt høyde for og det tærer hardt på budsjettet. Vi vil derfor prioritere sikre ankringsplasser før besøk i rådyre marinaer.

Kan knapt ha det bedre…

Ellers så går alt sin vante gang om bord. Skole er fortsatt prioritert, men tidspunktene for undervisning varierer nok noe.

All for now and fair sailing.

Dette innlegget ble publisert i Blogg. Bokmerk permalenken.

2 svar til Almerimar, Spania

  1. Anne Grethe Egeberg sier:

    Hola kjære venner:-)
    Det er jo bare så gøy å lese om denne turen, alt dere ser og opplever – herlighet! Akk ja, while we others are working – someone have to suffer…. Gudamei her skal vi ikke klage med +15 i dag, og så har vi bare den evinnelige nordavinden…. Joda, jeg er ganske så misunnelig på dere… 🙂
    Jeg håper virkelig at mage, hud og rygg får bedre tider! Amalie: DU er så tøff som smaker det gode som matfatet har å by på i verden!!!!
    Christian fortalte oss i dag hvor mange dager det er til dere kommer hjem, – og vi følger spent med fra uke til uke:-)
    Til Mette: Takk for dine SMS og jeg savner deg!
    Les deseo buen viaje, queridos amigos!

    Stor klem fra Anne Grethe

  2. Arnfinn sier:

    Halais ! Får håpe magen(e) er bra nå, og at «kjerring-rådet» for dårlige rygger hjalp. Dere nærmer dere onkleler og tanter nå og i Mar Menor skulle det være muligheter for en ankerplass utpå også i La Mangaområdet. Når jeg ser på bildene, kribler det fortsatt like mye og misunnelsen er vedvarende. – Ha en fin tur videre alle sammen, både de som svømmer og sover (over alt) ! !

Kommentarer er stengt.