Cartagena, Spania

81 Euro pr. natt for å ligge med en tau til land? Nå blir det bråk.

Vi seilte fra Almerimar på søndag formiddag. Værvarslingskanalene vi bruker, fortalte alle om nok en varm og vindstille dag under hele etappen.
Almerimar var en sjarmerende og liten by. Byen har en meget stor marina med alle fasiliteter. Prisen pr. natt var forholdsvis lav, kun 20 Euro.
Marinaen er en meget populær plass for utenlandske seilere som ønsker å legge båten her for vinteren. En kan selv velge om en ønsker å ha båten på land eller la den ligge på sjøen for vinteren.
Langs hele havnen var der restauranter, butikker og båtverksteder. Rett og slett ett mekka for båtentusiaster. Befolkningen var svært hyggelige og imøtekommende.
Idet vi, noe motvillig, forlater havnen så setter vi seil og vi får en fantastisk seilas i kun en kort periode. Laber bris fra land. Kun etter kort tid snur vinden og øker til liten kuling. Vi får vinden rett imot og bølgene er økende. Det blir en humpete seilas i 10 timer før vi runder rundt Cabo de Gata og får San Josè i sikte.

San Josè

San Josè er ett lite tettsted med kun 200 innbyggere, men har den siste tiden blitt enormt populært som turistmål for nettopp spanjoler. Havnen var svært liten og trang.
Vi blir ved innseilingen i havnen henvist til den ytterste plassen før utløpet. Dette er en plass som ikke er særlig attraktiv på grunn av dønninger som står inn her og lager det ganske urolig om bord, men vi var nå rimelig lei av all humpingen utpå så vi tok til takke med det vi fikk. Vi hadde rett og slett for stor båt til at vi fikk komme videre inn i havna. Ikke fikk vi strøm, og skulle vi ha vann om bord så måtte legge en slange nesten 50 meter bort på moloen for å finne ett uttak. Slangen måtte vi selvsagt holde selv…#¤=&%.
Idet kapteinen labber bort til ”Port Police” for den etter hvert så rutinepregede innsjekkingen så starter Mette den etter hvert så rutinepregede oppgaven med å klargjøre og finne frem glasser og fylle disse med det ”lokale drikkevannet” som skal prøvesmakes etter hver innsjekk.
Slik blir det ikke.
Innsjekkingen går for så vidt greit. Papirer skal fylles ut, pass skal fremvises og dokumenter skal kopieres. Ingen problem. Så sier idioten: And that will be 81 Euro please.
Sorry?- svarer jeg tilbake. 81 Euro, sier han igjen.
Nå skal det sies at han ikke var særlig stødig i engelsk og jeg ber han derfor om å skrive det ned på ett papirark slik at jeg kan få en bekreftelse for meg selv om at jeg hørte riktig. Joda, han skriver 81 Euro på en papirlapp som han hadde liggende…
Jeg kjente at pulsen steg og at det solbrente ansiktet mitt ble enda rødere. Da jeg spurte om hva som var inkludert i den prisen så svarte han litt lett brydd: a walk in the city.
Slik jeg nå såg det så hadde jeg kun to alternativer. Det ene var å begynne å fyre opp stemningen ytterligere, og det er noe jeg faktisk ganske ofte kan like… og det var også dette jeg nok ønsket, men mannen kunne så dårlig engelsk at han nok ville fått problemer med å forstå hva jeg sa. I tillegg så var mannen ganske svær, sånn rent fysisk…
Det andre alternativet var å forklare mannen at det er den dyreste havnen så langt på vår ferd fra Norge og at det ikke var aktuelt for oss å ligge her over natten.
Det ble det andre alternativet.
Han kunne ikke forstå at vi synes det var dyrt. Havnen lå jo midt i ett naturreservat og det var en privateid havn. Da var det jo helt naturlig at det var dyrt, dessuten hadde vi jo en svær båt…
Hjernen jobbet på høygir og jeg lette desperat etter hvordan jeg skulle oversette følgende: kyss med på den plassen som er høyest når jeg plukker blåbær», men ga opp dette rimelig raskt.
Jeg ber han om å stryke oss fra registeret og tar med meg dokumentene vi har skrevet ut. Det er en person som later som å være overrasket som står igjen bak pulten idet jeg forlater kontoret, men ikke tale om at han var overrasket. Han var helt klart fullstendig klar over at ratene deres var skyhøye.
Vi forlater havna, under sterke protester fra barna, og går inn i nærmeste uthavn og kaster anker. Det ble en kveld med bading i 25 graders vann og mye humping da buktene i dette området var dårlig skjermet for denne vinden og dønningene som ble generert i Middelhavet denne dagen.

Idet dagens første solstråler bryter over fjelltoppene klokken 06.40 dagen etter, så går ankeret opp og vi setter baugen mot Garrucha.

Garrucha var en helt grei plass. Ett lite tettsted med ca 6000 innbyggere. Plassen har fått ett helt nytt og moderne kaianalegg som ennå ikke var helt ferdig. Det skal være ferdig til sesongen starter for fullt denne sesongen.
På kvelden tar vi en tur inn til byen. Byen er gammel og er preget av typisk eldre spanske hus og bygninger. Masse kjekke små butikker hvor vi fant masse kjekt vi aldri har savnet, men som vi likevel trengte.

Tobias i frisørstolen

Vi får også ett besøk hos frisøren med alle mannfolka ombord. 3 herreklipp: totalt 20 Euro. Bloodsuckers:-)
På veien tilbake til båten så går vi innom en restaurant for å få oss en kjapp matrett før natten. Det viser seg at Spania på nytt skal spille fotballkamp i Euro2012 mot Kroatia. Vi er heldige og får et bord like ved storskjermen. Like før avspark så fylles hele restauranten av spanjoler kledd i spanske farger. Du verden for en stemning der er. Til og med barna blir henrykte og ingen av oss vil forlate stedet. Kampen var ikke særlig underholdende, men stemningen i baren er fantastisk.

Besøk på fotballpub.

Så scorer Spania i siste halvdel av andre omgang. Trenger ikke å si mer enn at hele taket i baren løfter seg. Brølet er så intenst at barna av ren refleks setter fingrene i ørene sine. Du verden for en stemning…
På vei tilbake tilbåten så åpner himmelens sluser seg. Vi rekker akkurat å komme tilbake til båten før vi er helt gjennomvåte. Tor slår også med hammeren og det tordner og braker godt rundt oss. Og med mye regn så følger mye vind. Vinden kommer inn på skrå forfra og moringene som den nye havnen er utstyrt med holder ikke. Vi ligger fortøyd med baugen ut, fortøyd i baugen med et av havnens tau som er forbundet med ett betonglodd i bunnen. Hekken på båten ligger rett inn mot den nye brygga. På brystet av denne brygga så er der laget til et stigtrinn som er festet til brygga med noen 45 graders vinkeljern i aluminium. Var veldig praktisk når en skal i land, men veldig veldig ødeleggende om en kommer borti disse stigtrinnene med båten. Og det gjorde vi.
Vinden røsket oss løs av mooringen og båten drev bakover og rett inn i stigtrinnet på brygga. Fendrene som vi hadde hengt opp på båten for å unngå nettopp dette, skvatt til side og stygge hakk i badeplattformen var ett faktum. Mette så heldigvis når dette skjedde, men vi var likevel ikke raske nok til å forhindre skaden.
Skaden er likevel ikke verre enn at det forholdsvis enkelt lar seg fikse. Havnene fraskriver seg alt ansvar for eventuelle skade som måtte oppstå når slike ting skjer.
Vi fikk tak i en ny mooring og sikret ekstra godt med to stykker denne gangen slik at dette ikke skjedde igjen.
Vi hadde planlagt å gå videre på tirsdag, men da vi stod opp på tirsdag morgen og så resultatet på båten etter nattens regn så valgte vi å bli en natt til i samme havn. Båten hadde skiftet farge fra hvit til gul. Alt som kan tenkes om bord var blitt gult. Det ble en hel dag med vasking. Til og med seilposen måtte åpnes og seilet inne her måtte spyles rent. Fortøyningstauer, mast dekk, fendere, jolle, kallesje… alt var gult etter det svært forurensede og skitne regnet.

Etter at vi fikk ny overmadrass om bord så er kapteinens rygg på bedringens vei, men Mette viser svært liten tegn til bedring. Hun har problemer med å gå og finner det best å holde seg i ro. Kapteinen derimot må holde seg i bevegelse for å holde ryggen i sjakk.
I og med at vi holdt på å gå tomme for smertestillende tabletter så valgte vi på tirsdag å oppsøke lege for å få mer ”painkillers”. Vi oppsøkte ett apotek for å få dem til å guide oss til en lege. Det var en klinikk som holdt åpent 24 timer i døgnet.
Bak i hodet så murrer ordlyden av en reklame som har gått mye på TV2: Noen sykehus bør en styre unna. Europeiske vet hvilke.
Denne klinikken var nok en av disse som vi burde styre unna. Idet vi kommer inn i resepsjonen så spør vi den unge mannen bak skranken om han kunne snakke engelsk. Very little, svarer han. Og det hadde han helt rett i.
Vi hadde tatt med oss de medisinene vi hadde fått tidligere slik at legen kunne fikse oss mer av dette evt noen tilsvarende. Idet vi gestikulerer og prater med tegnspråk så kommer det en lege forbi. Resepsjonisten stopper denne legen og forklarer på spansk hva problemet vårt er. Legen, som ikke kunne et eneste ord engelsk, henter frem sine to sterkeste fingre og planter dem inn i rumpeballen til Mette for å finne ut om det er her smerten ligger. Mette hopper til med en vond grimase i fjeset, og legen har dermed svaret på alt. Han beordrer sine slaver til atter en gang å sette en sprøyte på Mette og kommer tilbake med 3 brett med tabletter som både hun og jeg skal ta.
Mette blir guidet inn på ett undersøkelsesrom og må brette ned buksa.
Hun kommer ut av rommet mer haltende enn noen gang. Sprøyta var visst ikke særlig god. Intet å betale, og fra vi kom inn, til vi igjen er ute så går det 10 minutter.
Hva som var i den sprøyta vet vi ikke, og vi vil muligens aldri få vite det, men på vår ferd tilbake til båten så blir Mette mer og mer halt og stadig i bedre humør. Hun foreslår til og med et pubbesøk på veien tilbake. Og kapteinen vet og benytte seg av slike forslag.

Herlig med ett bad…

Kapteinen mener fortsatt at han er ung nok til å klare å komme gjennom en badering. En vond lærepenge.

Vi står opp på onsdag morgen klokken 08.00 og starter den rutinepregede jobben med å klargjøre båten for 45 nautiske mil på sjøen mot vårt neste mål, Cartagena.
En damerumpe er symmetrisk. Men denne morgenen så var Mette sin rumpe alt annet en symmetrisk. Den ene halvdelen var svært kjent for kapteinen, men den andre rumpeballen hadde han aldri sett før. Den var skikkelig hoven og vond. Når hun sitter som normalt, har hun nå en 45 graders slagside mot høyre. Fantastisk. Hadde jeg truffet igjen han kvakksalveren av lege igjen så hadde der ikke vært annet enn ett alternativ. Det hadde blitt bråk.

Seilasen til Cartagena var totalt blottet for vind til tross for at våre, nå etter hvert mindre pålitelige kanaler, hadde varslet laber bris fra sør, noe som ville gitt en fantastisk seilas. Så det ble 8 timer for motor. Flere badestopp fra båten ble lagt inn underveis. Det er spesielt populært blant barna at vi hiver ut en lang tau, som vi på forhånd har knyttet flere løkker på, som ungene henger til mens vi kjører sakte med båten fremover. Når vi gjør dette så er det viktig at vi alltid sørger for at der en person om bord som er kompetent til å stoppe båt om noe uforutsett skulle oppstå. Slike ting som dette blir heller aldri gjort når vi har seil oppe. Selv om der skulle være vindstille.

Denne blokkerte innseilingen til Cartagena. Tobias gikk fram i baugen med vannpistolen og skjøt den i senk.

Cartagena er en by med godt over 200 000 innbyggere og er i tillegg til å være en spansk marinebase, spekket med masse god og interessant historie. Dessverre så blir vårt besøk til Cartagena kun ett stopp på veien og noen videre utforsking av byen rekker vi ikke. Kanskje på returen…

… så fikk vi denne etter oss.

Vi vil på torsdag morgen gjøre litt nødvendige innkjøp før vi så tidlig som mulig kaster loss og setter kursen videre mot Allicante hvor vi skal hente Sindre på mandag.

På veien dit så ligger Torreveieja og Mar Menor. Mar Menor er en innsjø på 12 ganger 6 nautiske mil. Her har kapteinen vært før og det frister veldig å ta med Mette og barna med en tur inn her. Her finner en blant annet byen San Javier. En av turens sponsorer, Himoinsa, holder til i San Javier og det ville vært moro og fått til ett besøk her. Himoinsa er et selskap som produserer strømgeneratorer i alle størrelser og hvor kapteinens arbeidsgiver, ScanTech, har handlet en del generatorer fra.

San Javier har ikke marinaer og det vil derfor bli ett besøk hvor vi kommer til å bli liggende for anker.

Mette har onkler og tanter som for tiden er i Torreveieja og vi planlegger derfor ett besøk innom der. Mulig vi feirer St.Hans der på lørdag. Dette er en plass hvor det som kjent er veldig mange nordmenn. Kanskje de selger norske matvarer i butikkene der også…

Som jeg skrev litt om tidligere så har vi hatt litt problemer med AIS’en. Dette medfører at en risikerer at en ikke vil få opp vår riktige posisjon om en klikker på kartet på hjemmesiden vår. Vi har holdt på å feilsøke og jobbe med dette, men finner ingen feil. Den sender som den skal og vi sjekker med andre båter i havnene om de klarer å lese oss om de har ais mottaker. Og det klarer de. Likevel så oppgis ikke korrekt posisjon på marinetraffic.com. Om feilen ligger her vites ikke og vi har heller ingen mulighet til å sjekke dette. Der er utallige leverandører av ship tracking, og når vi tester de andre leverandørene så funker det som det skal, men ikke på marinetraffic.com.
Men, ved test i kveld så fungerer alt som det skal og vi krysser fingrene og håper at det fremover blir stabilt.

Bortsett fra ryggplagene til Mette så er alt vel ombord. Mageproblemene til Amalie synes å gi slipp og dermed stiger trivselen også. Vannet i marinaene holder ca. 26 grader, mens det langs kysten holder nær frysetemperaturen på 24 grader. Men, kapteinen har vært uti og badet og er rimelig stolt over det. Ungene storkoser seg i vannet og gleder seg til enhver mulighet til å komme uti.

Igjen, tusen takk til dere alle som sender oss meldinger på satelittelefon, sms, blogg og på vår gruppe «Langtur med S/Y Amalie» på facebook.
En spesiell takk til:
Fredrik
Sindre
Randi (søs)
Mor
Randi (svigermor)
Kjell og Tordis
Anne Siri
Arnfinn
Onkel Terje
Christian Egeberg
Anne Grethe
Øyvind
Kanikk skole
May-Brit
Torbjørn (broder)
Lassa skole
Berit (søs) – god bedring med strålebehandlingen. Du er den bestaste jentå i verden.
Gro og Toralf
Merete og Kjetil (håper dere kommer dere utpå med Simar til helgen, nå er det jammen på tide).
Siw
Cathrine Baumann
Maria og Magnus
Jane og Torstein
… og dere som ikke er nevnt, dere er overhodet ikke glemt.

All for now and fair sailing.

Dette innlegget ble publisert i Blogg. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Cartagena, Spania

  1. Svenn Fredrik sier:

    Til Sebastian
    På fredag så er det skoleslutt 🙂
    Da skal jeg spise masse snop.
    Det skal bli godt.
    Jeg gleder meg til å se deg igjen.

    Hilsen Svenn Fredrik

Kommentarer er stengt.