Tilbake til Torrevieja, Spania

De gangene vi ligger i havn så er det for kapteinen blitt rutinepreget å ta en tur på brygga før frokost, men etter den daglige joggeturen :-). Av gammel vane så innspiseres båten utvendig. Det klare vannet i Middelhavet gjør det er enkelt å se at ror og kjøl er som det skal være. Også i morges så ble de siste kjølige vindkastene fra nattens nedkjøling av havet nytt på brygga før den intense varmen setter inn. Ett siste blikk på kjøl og ror var utført før en igjen kryper inn i skyggen under bimini’en i båten. Idet kapteinen skal til å trø over fra brygga til båten blir det bråstopp. Roret var borte… Ut på brygga igjen for å ta en ny kikk under båten. Joda, roret er borte.

Vi er tilbake på fastlandet etter ett par fantastiske uker blant de Baleariske øyene. Vi kom inn til Torrevieja igår, tirsdag kveld.
Vi fikk en fantastisk seilas i 8 timer fra Altea med gunstig vind rett på tvers.

De Baleariske øyene kan anbefales på det varmeste. Disse øyene innbefatter Ibiza, Mallorca og Menorca. Vår favoritt var absolutt Menorca. En uoppdaget perle i våre øyne. Får håpe at den forblir uoppdaget og at det ikke blir en turistmagnet. Her var folket, med visse unntak, kun spanjoler. Det som var av utlendinger var utenlandske båter på langtur.
De Baleariske øyene var overøst med flotte, lune og godt skjermede bukter og viker. Her var det ikke noe problem å finne seg en plass og overnatte for anker. Tok en i tillegg jollen til land så fikk en oppleve noe av den fantastiske stemningen også her.
Ibiza: Hva skal en si… Ja det er en ungdomsplass. Vi kom over fra Altea til Ibiza og gikk inn til San Antonio. La oss på anker utenfor havnen. Når vi spiste frokost dagen etter så var der fortsatt full aktivitet på diskotekene inne på land. Øya hadde flere gode havner, men i og med at det er en liten øy og den var ikke vårt mål. så valgte vi kun ett par stopp her før vi krysset over til Mallorca.
Satte kursen mot en godt skjermet havn på Mallorca med navn Andrax. En havn for personer med feit lommebok fant vi fort ut. Her lå superyachtene for anker på rekke og rad i innseilingen. Vi ville til havn for å fylle vann og å få lade batteriene ombord, men slo dette fort fra oss da havneavgiften pr. døgn var over 90 Euro for vår båt. Det var ikke lov å ligge for anker i havnen og vi var pent nødt til å bruke de utlagte blåsene i havna. Vi hadde ikke før lagt til på en blåse før der kom en «Port de Policia» i full fart mot oss med sin lille RIB. Joda, han skulle ha 40 Euro for å la oss ligge med ett tau til denne bøya… En liten tanke slo gjennom hodet mitt, men lot det fort bli med det… Lurer på hva som hadde skjedd om en «Port de Policia» på en «mystisk» måte fikk en blåveis…?
Andratx var en liten og veldig koselig plass. Vi tok jollen til land og fikk oss en god spasertur i byen. I kapteinens øyne så var der noe helt magisk ved denne plassen. Umiddelbart etter at bena var satt på land så senket det seg liksom en indre ro over kapteinen. Om det hadde med at temperaturen var overkommelig eller at han hadde nytt litt ekstra av det lokale drikkevannet vites ikke. Kanskje det var en kombinasjon av begge.
Uansett… byen var en typisk Manãna-by. Her fantes ikke noe stress. Har du det travelt når du kommer hit så er det garantert at du blir ennå mer stresset. Noen gang prøvd å stresse en opphetet spanjol i Siesta-modus? Kapteinen har forsøkt. Han kommer ikke til å gjøre det igjen.
Spania er i den dypeste finanskrisen en kan tenke seg. Nesten like ille som den Hellas er i for tiden. Konsekvensen av dette er at fattigdommen i Spania nå etterhvert er godt synlig. Det være seg i form av mye boliger og leiligheter for salg, overdreven form for markedsføring i butikkene, høyt utdannede personer som tigger, doblet havneavgift i marinaene, svindyr diesel, lite båter i marinaene (på grunn av de høye avgiftene)…
I Norge så blir en opplært til at en må jobbe, jobbe og jobbe for å klare å få til noe. Sånn har det vel egentlig alltid vært. Der stilles strenge krav til effektivitet, produktivitet, kompetanse og fleksibilitet. Tar en vekk noen av disse faktorene så bør en se seg om etter en annen jobb.
Nesten samtlige serviceyrker i Spania åpner mellom klokken 08.00 og 09.00. SÅ har de åpent til klokken 13.00. Da tar de 4-5 timers siesta. Da er butikkene stengt og det blir nytteløst og prøve å gjøre nødvendige ærend. Joda, matbutikkene og noen barer har åpent, men det er ikke alltid at det er tilstrekkelig, ihvertfall ikke for hu mor. For kapteinen er det nok tilstrekkelig at en bar holder åpent.
Når disse serviceyrkene i Spania omsider holder åpent så er tempoet skremmende lavt. En danner seg jo noen tanker rundt dette. Hellas har allerede fått enorme mengder penger i nødhjelp fra EU. Det kreves at Hellas legger om sin pengepolitikk, helse og pensjonspolitikk. De MÅ begynne å tjene penger istedet for å hele tiden bruke. En kan høste etter å ha sådd. Hellas har høstet kontinuerlig.
Spania er fryktelig nær den greske undergangen, men gjør nå mange grep for å unngå samme havari.
Hva disse grepene omfatter er for oss uforstående. I havnene så klages det fra havnesjefene om at de aldri har opplevd så lite besøk i havnene tidligere og de forstår ikke hvorfor…? Før så var havnene til enhver tid fulle og de måtte avvise båter i havnen da der ikke var plass.
Flere langturseilere vi har snakket med sier at de ikke lenger går inn i havnene i Spania nettopp på grunn av de høye avgiftene. De velger å finne seg en uthavn og heller seile ut av Spania og raskest mulig inn til gresk farvann hvor de faktisk har gjort det stikk motsatte, nemlig å skru ned allerede lave havneavgifter. Det er billig å å komme i havn i greske farvann. Italia kjører samme løp som Spania og Italia blir dermed for mange langturseilere kun en stopp på veien mot Hellas. Hva er det Spania og Italia ikke ser her?

Vi letter anker fra Andraxt på formiddagen. Etter litt bunkring av diesel og vann så setter vi seil og nyter en deilig, men kort seilas på 30 nautiske til Port de Soller på Mallorca. Selve byen Soller ligger litt inn i landet, men har en, igjen, fantastisk havn. Nå er vi nødt til å bite i det sure eplet og gå til havn da vi nå virkelig trenger en topplading av batteriene ombord. Vi får henvist en plass midt mellom en 77 fots motoryacht og en 80 fots seilebåt i tre. Her ble vi jammen små. Båten ble liten, veldig liten. Den 77 fots motoryachten var den minste båten i havnen, helt til vi kom.
Havneavgiften var høy, men likevel lavere enn forventet. 88 Euro for vår  lille «seiljolle».
Også denne byen var en en by hvor skuldrene ble automatisk senket. Ikke noe stress her nei og ingen plass om en er 25 år. Vi fikk unna litt klesvask og fikk bunkret mat og andre diverse nødvendige varer for den videre seilas.
Dagen etter, med fulladede batterier, forlot vi marinaen og la oss for anker like utenfor havnen. Det er ihvertfall gratis…

Vi fikk en seilas over til Menorca i skikkelig motvind og det ble en tur for motor. Vi gikk inn i en kanal til Ciutadella marina i bunn av kanalen. I utgangspunktet så gikk vi inn der for å fylle mer vann på båten da vanntankene var så og si tomme. Marinaen viser seg å være glimrende med nytt anlegg og skikkelige flytebrygger. Port de Policia kommer kjørende etter oss så snart de ser oss. Vi hadde sett oss ut en fin plass å gå inntil for å bunkre vann. Vi visste på forhånd at marinaene i dette området ikke ville være løselige for oss dødelige med et stramt budsjett, men jeg valgte likevel å spørre denne usedvanlig hyggelige betjenten om hva de skulle ha i avgift for å ligge i havnen en natt. Hyggelig og smilende svarer han at det kunne han ikke svare på, men han kunne kjøre tilbake til kontoret for å simulere ett tilbud til oss. Vi takket like smilende tilbake at det ville vi veldig gjerne og såg for oss ett 3-siffret beløp hvor det første tallet startet på minimum 2.
VI går inn til ventebrygga som vi fikk henvist og starter fylling av vann. Under fyllingen kommer denne unge og meget hyggelige betjenten tilbake og kan tilby oss en plass for 40 Euro pr. natt. Vi valgte selvsagt å takke ja til dette og vi fikk en glimrende plass midt i en av de mest fantastiske byene vi har besøkt på hele turen.
Enzo, som vi ikke har sett på noen uker, visste vi at kom ett par timer bak oss. Vi kontaktet dem for å formidle prisen til dem og de kom å la seg like ved oss. Var veldig hyggelig å treffe Enzo igjen og vi fikk en særdeles hyggelig aften ute, hele gjengen.

De neste dagene ble å utforske Menorca ytterligere fra sjøen. Vi seilte sørover og fikk noen netter på anker i forskjellige uthavner preget av bading og snorkling.
Sindre som har anskaffet seg en liten harpun for dykking, dro gjentatte ganger avgårde for å jakte. Dog om jaktresultatet som regel var noe magert så var det til gjengjeld svært spennende fiskeslag som ble dratt opp av vannet de få gangene han traff blink.

Værvarselet for de neste dagene var dårlige og preget av litt mer vind enn det som er komfortabelt. Det gjorde at vi valgte å oppsøke Ciutadella havn igjen for ett par nye netter der for å ri av drittværet. Dette området er kjent for mye vind, spesiellt fra nord. På denne tiden av året så er det en vindtype som kalles for mistralvindene som preger området. Som regel så kommer denne vinden fra nord. Spesiellt i området rundt Barcelona. Vinden øker i styrke i det den nærmer seg Balearene og dreier vestover mot Mallorca og Ibiza. Der avtar styrken og idet den nærmer seg fastlandet så dør den helt hen. Det var denne vinden vi fikk erfare fra Ibiza og over til Altea. Vinden var strålende ut fra Ibiza og halvveis over til fastlandet, men etter halve turen så døde den helt ut og vi satt kun igjen med mye swell og dermed urolig ombord med mye rulling uten noe støtte fra seilene.

Menorca er desverre vår endestasjon. Uansett hvor vemodig det enn er så var vi likevel innstilt på at denne plassen ville være vår endelige destinasjon. Vi hadde håpet på å komme oss lenger inn i Middelhavet, men målet er likevel nådd nemlig Middelhavet. Årsaken til at vi ikke kom oss lenger inn kan vi ikke herske over, ennå.
Nå snur vi og håper på like mange opplevelser hjemmover som vi har hatt nedover. Noen av plassene vi har vært innom på turen ned må vi også innom på veien hjem, men vi vil også besøke mange nye plasser og havner. Sette ser vi frem til. Vi tar sikte på å være i området rundt Gibraltar i begynnelsen av august og da er det bare å ta Algarvekysten for seg og oppover Portugal.
Når ulltøyet igjen må finnes frem gjenstår å se, men med den temperaturen vi har her nå så må det vel bli om en veldig lang stund…
Både under planleggingen av denne turen og under selve turen så har tilbakemeldingene og responsen vært overveldende og 99,9% positiv. At der sitter enkeltindivider igjen som søker juridisk assistanse for å forsøke å stoppe oss kan vi ikke styre. Der vil alltid være noen individer med et enormt markeringsbehov og lav selvinnsikt som en ikke alltid klarer å styre unna. At konsekvensen av handlingene som utføres av disse individene kun vil bli negative for personer av samme kjøtt og blod er tydeligvis uten betydning. Vi lever bare en gang og den gangen vil vi leve. Vi er på en tur som for oss, til nå, har vært en opplevelse og ett eventyr. Ja, vi skal ut igjen. Da på en lengre tur. Plantegninger er allerede havnet på bordet men vi har en lang tidshorisont før dette forhåpentligvis blir realisert.
Mange sier alltid; dette skal vi også gjøre når vi blir eldre og får mye fritid. Det skal vi også, men vi gjør det også FØR vi blir gamle. Det er jammen ikke sikkert at vi får oppleve å bli stort eldre enn det vi er idag. Ingen vet hva som vil skje i morgen. Jeg har selv opplevd det å få miste nære personer i mitt liv som desverre måtte legge inn livets årer så altfor tidlig og dette i en periode av deres liv hvor de planla alderdommen sammen med sin livsledsager. Dette gjelder blant annet min høyt savnede far og min tidligere, for en del år tilbake, svigerfar. Måtte de hvile i fred. To fantastiske og jordnære personer i sin beste alder og med ett fantastisk positivt syn på livet. To forbilder for oss alle. Begge var hardtarbeidende personer og de hadde begge store planer for fremtiden og alderdommen. Slik ble det ikke. Vi vil oppleve, erfare, gi opplevelser, dele og ha minner før vi av årsaker som vi ikke kan styre, ikke lenger har denne muligheten. Ingen vet hva som vil skje i morgen. Carpe Diem.

Etter at vi forlot Menorca seilte vi over til østkysten av Mallorca, like sør av Alcudia. Vi fant en godt skjermet stor bukt og kastet her anker. Enzo kom inn ett par timer etter oss etter at de gikk noe senere enn oss ifra Menorca. Temperaturen i sjøen er nå 29 grader i dette farvannet så ankeret har aåvidt fått festet seg i havbunnen før vi stuper uti alle mann. Sindre dro med seg harpunen og var lenge borte. Heldigvis så hadde vi hele tiden kontroll på ham da den røde snorkelen hans viser godt igjen i overflaten.
Plutselig så dukker han opp bak båten og roper; jeg har den, jeg har den… Det vist seg da at han hadde klart å fange en forholdsvis stor Gunnard (tror den het det). Det er en fisk som er svært lik den fisken vi i Norge kaller for Knurr. For det kunne denne også, nemlig å knurre. Men det spesielle med fisken var de enorme finnene den hadde. Det såg ut som en fisk med vinger. Finnene var oppimot en halvmeter på hver side. Fasinerende fisk.

Tidlig dagen etter valgte vi å heise anker å sette kursen sørover på øya. Vi skillet lag med Enzo for denne gang og ønsker de lykke til videre på sin seilas som skal vare i over 12 måneder til.
VI seiler inn i havnen Cala D’or som ligger helt sørøst på Mallorca. En fredelig og svææær havn. Og dyyyyr. Vi fikk leiet en bil og fikk avlegge de berømte grottene på Porto Cristo et besøk. Dette er mineralgrotter som er til en sammenliggning svært lik grottene på Gibraltar, men betydelig større i omkrets. Lyssettingen i grottene var fantastisk og det ble en svært spesiell stemning ved å vandre her til tross for at det hele var veldig kommersiellt.

Vi visste på forhånd at Enzo hadde gått inn i denne havnen så vi overrasket dem ved å besøke dem på brygga. De hadde bryllupsdag så det var jo en fin anledning til å få gratulere Jane og Torstein med dagen. Gratulerer og lykke til videre på deres eventyr.

Cala D’or var dyrt. 88 Euro. Vi hadde planlagt å kaste loss tidlig på morgenen dagen etter, men da vi både måtte handle og levere tilbake bilen så ble det ikke så tidlig likevel. I tillegg så var der østlig kuling i området og kapteiene måtte vurdere om vi skulle ta den 12 timers turen over til Ibiza. Vi tok turen og fikk en fantastisk seilas med vinden inn rett bak med fullt storseil og full genua på springstake.
Vi fant en godt skjermet havn på nordsiden av Ibiza og kastet anker der i 01.00 tiden natt til søndag. Etter den obligatoriske smakingen på det lokale drikkevannet bar det rett til køys. Allerede klokken søndag morgen klokken 07.00 gikk ankeret opp og vi satte kurs mot Altea på fastlandet. Ytterligere en lengre seilas, men som ble unnagjort på 10 timer. Vi rakk en kjapp pizza på en av de lokale restaurantene før det igjen var tid for å køye. Etter at Mette, Sebastian og Tobias fikk tatt en kjapp runde på det lokale supermarkedet så kastet vi igjen loss for en ny 10 timers tur sørover mot Torrevieja. Vi fikk nok en fantastisk seilas med vinden fra øst og vi holdt god fart nesten helt frem.

Mette har fortsatt slekt her i Torrevieja og vi har hatt en hyggelig kveld sammen med dem.

Roret ja… Vi har ikke ror lenger. Roret er rett og slett ødelagt. Det har gått opp i limingen og ramlet til bunns. Det som er igjen av roret er nesten kun skjelettet. Roret er bygget opp med utallige lag med fiber som er limt mot hverandre. Roret kan for de som ikke har helt kjennskap til dette, formet som en symetrisk flyvinge. Den tynneste delen er bakerst på båten, mens den tykke delen, som inneholder rorakslingen er lengst fremme, men dog selvsagt bak båtens propell.
Denne fiberen suger til seg vann som en svamp. For å unngå dette så er der utenpå denne fiberen støpt ett «skall» i plast som roret kles inn med. Dette skallet består av to like deler som limes mot hverande på hver side av roret. Dette skallet er det som nå har løsnet og gått til bunns. Størrelsen på roret er halvert og dermed også effekten av dette. Vi merket ingenting på roret da vi seilte fra Altea til tross for at vi fikk da en god sidevind. Men ved navigering i havnen i Torrevieja føler kapteinen at Amalie ikke er like kjapp på roret som tidligere, men henger seg ikke noe videre opp i dette.
Skaden ble som nevnt innledningsvis, oppdaget i morges.

Det har vært en dag preget med telefoner og email for å få organisere utbedring av dette.

Båten er styrbar, men dog veldig begrenset. Forsikringsselskap er varslet, likedan forhandler av båt i Norge, Fjord Sail ved Tor Hove. Lokalt båtverft er kontaktet for å få heiset båten på land for å få fjerne restene av det gamle roret og å få montert nytt ror. Båten blir uansett liggende på sjøen inntil vi har mottatt nytt ror. Det koster flesk å legge en båt på land her, det er billigere og ligge i havnen. Produsent av båten hadde desverre ingen nye ror til denne modellen på lager, men har valgt å demontere ett ror fra en ny, identisk båt som de hadde på lager. Roret blir sendt ekspress til Torrevieja fra verftet i morgen, torsdag. Det er nok litt optimistisk å håpe på at vi får montert inn det nye roret på fredag, men det er lov å håpe, for vi må videre. Det blir foreløpig bare spekulasjoner om årsaken til at dette kunne skje. Vi har ikke truffet noe som helst med roret under hele turen.
All honør til alle vi har vært i kontakt med angående denne saken. Der har vært en serviceinnstilling som kun kan omtales med ett ord: fantastisk.

Avslutter dette innlegget med noen bilder.

All for now and fair sailing.

St.Hans feiring i Torrevieja, og Spania spiller kvartfinale. Magisk stemning.

Ingen tvil om hvem Sebastian heier på…

Sebastian og Tobias tar seg en siesta bak i jollen mens den er på slep etter Amalie.

 

Amalie får holde sin ganske så unge tremening. Hun ville at han skulle være kampens maskot. Også Amalie viser hvem hun vil heie på…

Folksom St. Hans feiring.

Endelig Sindre ombord. Her like etter ankomst i Alicante.

Hulevandring i Porto Costa.

Tobias koser seg som fisken i vannet…

Javea. Tid for den store finalen.

Litt regn i ett par minutter på finaledagen skader ikke noen.

Enda en søt liten maskot som var veldig fasinert av kamera som pekte mot ham…

Sindre venter på at regnet skal gi seg slik at han kan komme tørr tilbake til båten for å gjøre seg klar til Es Grande Finalos…

La kampen begynne.

Alle klar for avspark.

Knut, er du helt sikker på at Torres skal spille ikveld?

Vel… Det ble en tung seilas over til Ibiza dagen etter…

Traff på denne på vei over til Ibiza. Jammen glad det ikke var promillekontroll…

Lar bildet tale for seg selv. Fra San Antonio på Ibiza.

Sindre planker i jollen… Lar seg visst gjøre overalt.

Ett kveldsbad før Sindre avslutter med…

…en BOMBE!

Andtraxt på Mallorca

Ciutadella, Menorca, by night

 

Ciutadella, Menorca, daytime.

 

I denne oste og vinbutikken var det lov å sette en signatur på veggen. Sindre var ikke vanskelig å be…

 

Fantastiske ost og vinbutikker i Ciutadella.

 

Pondus er den beste underholder under overfartene.

 

Sindre har fanget en Gunnard

 

Siste bildet tatt av S/Y Enzo før våre kurser skilles. God tur videre Jane og Torstein. Håper vi sees i Stavanger under deres hjemreise neste år.

 

Dette innlegget ble publisert i Blogg. Bokmerk permalenken.

3 svar til Tilbake til Torrevieja, Spania

  1. wetle sier:

    sant det er flott i torrevijea jeg var der for mindree en fire dager siden i hadde det kjempefint.
    herlig og varmt.
    vi var der i 10 dager.
    håper dere har det fint og at dere koser dere.
    god sommer hilsen wetle. 😀

  2. Torbjørn Lea sier:

    Hei Brutter! Det var et svært bra maraton innlegg! Ble litt bekymret da jeg leste at roret var borte, men forstår at dere har kontrollen på dette og;) Jammen godt at det forsvant i deler og ikke hele saken når dere var i rom sjø. Du skriver litt om kamper på «hjemmefronten» og det er bare å håpe at ting ordner seg for deg! Vi har og ferie nå, og er på hytta med Embla og Benedikte. Svein Arve starter og ferien nå og kommer hit ikveld. Er endel ting som skal ordnes før den store dagen neste lørdag, så de drar nok til byen allerede nå søndag kveld. Ha en god seilas videre med nytt ror etterhvert!

  3. Randi sier:

    Knallkjekk sengelektyre, kjære broremann! Du e goe å ordlegge deg. Godt å høre at du oppdaget at roret var borte før noe alvorlig skjedde, for meg høres det utrolig ut at dette ikke merkes umiddelbart. Ser av bildene at dere har det godt, kjekt og opplevelsesrikt.
    Her på hytta koser vi oss fremdeles, været er sånn passe, litt sol mye skyer, litt vind og regn og flere grader. Lite fisk i garnet, sort vann i krabben og mye svier. Men som sagt vi koser oss, nok å «potla» med, mye volleyball og flotte turer i skog og mark. Nå er mor også kommet ned og det liker vi jo. Berit skulle også kommet til helgen, men sliter litt med ettervirkning av strålingen, så hun har utsatt sørlandsferien et par uker.
    God tur videre, hils alle ombord og vær forsiktige!

Kommentarer er stengt.