Milford Haven, Wales, UK.

Nordlig og nordvestlig kuling…
Joda, vi ligger fortsatt i England. Etter å ha snakket med utallige langturseilere så er Irland det absolutte området å seile i, foran noe annet.
Vi ligger fortsatt i Milford Haven, og tro oss, vi vil definitivt videre. Vi vil krysse Irskesjøen og seile videre nordover langs Irske-kysten.
Milford Haven er ikke en plass hvor vi kommer til å lengte tilbake til. Marinaen er veldig bra og godt beskyttet, dog noe dyr med hvor de forlanger £2,70 pr.mtr. Kulingen de siste 48 timer har vært fra nord og nordvest, men denne skal løye betydelig fra natt og formiddag onsdag.
Vi tar derfor sikte på å seile fra Milford i morgen, onsdag morgen. Setter da kurs mot Arklow i Irland.

Er ikke til å komme bort ifra at vi nå kjenner at vår deadline begynner å presse på oss. Når dette er sagt så er vår deadline likevel noe fleksibel. Da spesielt med tanke på at vi har noe, kun noe, tid å gå på.
Som vi har nevnt her tidligere, så er der en vesentlig ting som vi alltid må lytte til og som er avgjørende for om vi kommer oss videre, og det er været. Vi skal ha trivsel ombord. De som er ombord skal til enhver tid føle at de er trygge, selv om været og sjøen kan føre til at det likevel ikke alltid er like behagelig ombord.
Alle kan tåle rulling, sjøsyke, oppkast og det som medfølger, men har en frykt og er redd så er situasjonen helt annerledes. Vi har barn ombord som elsker å være på sjøen og føle den friheten det gir å stoppe motoren og bare la vinden styre den videre fremdriften. Og ofte så gir denne fremdriften en større utnyttelse enn det å gå for den støyende motoren. Det gir en indre ro, ihvertfall for styrmann og kaptein å kjenne at naturen i sin helhet gir en effektiv fremdrift, ingen dårlig samvittighet grunnet en forurensende eksos som vi må forholde oss til. Finnes noe mer miljøvennlig enn det å la vinden sørge for fremdriften?

Vi tok igår bussen inn til ett lite tettsted som skal være litt mer sosialt enn det det er her i Milford Haven, nemlig til Haverfordwest. Det var noe helt annet enn hvor vi er idag. Ett svært koselig og lite tettsted.
Vi ser likevel frem til nå å krysse Irskesjøen og komme over til den Irske siden.
Antar at vi allerede på onsdag morgen, da det da er varslet en bedring i været, vil kaste loss fra Milford Haven, med kurs mot Arklow, like sør av Dublin. Kapteinen ser for seg en ikke etterlengtet seilas, da dette er en seilas som vil by på mye motvind, motstrøm og sjø rett imot. Det vil overhodet ikke bli en seilas som vil kunne gi en ny seilas preget av fartsrekorder som den siste seilasen vår var preget av. For de som ikke har fått det med seg på vår Facebookgruppe så var vår siste etappe fra Padstow til Milford Haven på 85 nautiske mil, og ble unnagjort på utrolige 11 timer. Noe som gir en snittfart på 7,7 knop. Og ja, hver en knop ble unnagjort for full seilføring. Vi fikk vinden like akter for tvers i en styrke på 8 ms og det var med stor glede ombord at vi over lengre strekk klarte å holde sammenhengende fart på 10 knop. Dette til tross for at vi slapp unna sterke motgående strømmer.

Vi sliter med nettet, også her, så vi vil så snart som nettet gir oss en mulighet, legge ut bilder fra de siste etapper.

Ellers så er forsåvidt alt vel ombord, bortsett fra at Mette sliter ennå med feber og slapphet. Håper at dette gir seg snart da vi ser frem til å sette alle kluter til og komme skikkelig igang igjen med etappene for å dermed øke effektiviteten.
Undervisningen av barna går glimrende. Ellers så bedrives dagene av vedlikehold på båten og å få kunne minke inn på «to do» listen. Idag har vi fått reparert det ene toalettet fremme slik at det nå er operativt. Pakninger måtte skiftes. Ellers så er ikke varmeapparatet operativt ombord da det viser seg at de karene som skiftet roret vårt i Torrevieja har trampet luftslangene flate og ødelagt de. Dette ble oppdaget da vi kom til UK, men vi har ikke lykkes i å finne en forhandler for disse slangene. Håper på bedre lykke i Irland. Så lenge vi ligger tilkoblet landsstrøm så er det ikke noe problem da vi da holder varmen via en elektrisk ovn.

All for now, and fair sailing.

Dette innlegget ble publisert i Blogg. Bokmerk permalenken.