Oban, Skottland

Etter at Belfast ble lagt bak oss så ville neste stopp ble Port Ellen på øya Islay i Skottland. En seilas på ca 65 nm. Vi var heldige både med strømmen og vinden under nesten hele seilasen som ble unnagjort på like i overkant av 8 timer. Periodevis hadde vi lengre strekk med fart opp mot 10 knop.
Port Ellen er ingen plass å skrive hjem om. En dårlig beskyttet marina som grunnet en ugunstig vindrettning gjorde at det ble en litt humpete natt. Humpete på grunn av bølgene altså, om noen skulle ha andre mindre rene tanker 🙂
Vi rakk likevel en vandring opp blant de få husene som var her utenom ett fiskemottak, fergeterminal og en Coop-butikk. Forresten, det var to puber der også, den ene stengt og den andre med et klientell som såg ut som de alle var nylig utskrevet fra en plass hvor eneste verktøyet som brukes er tvangstrøyer og hvite frakker. Vi valgte å ikke gå innom her… Vi fikk heller aldri sjekket inn i denne marinaen da kontoret var stengt når vi kom og heller ikke åpnet før avreise idag tidlig. Så da fikk vi desverre ikke gjøre opp for oss. Triste greier.

Været, da vi våknet i morges var det samme som dagen før. Grått og trist og med vestlig kuling. Hadde svært lite lyst til å stå opp når klokka ringte klokka 07.00 i morges, lokal tid. Å stå opp så tidlig når en hører regnet plaske på dekk og vinden hyler i riggen så vil en bare krype under en god og varm dyne igjen…

Men, vi har en ny deadline, og den presser oss videre, både på godt og vondt. En slektning av Mette, Arnfinn, skal være med oss på overfarten over Nordsjøen. Han kommer til Inverness på søndag og vi hadde håpet at ihvertfall være i nærheten ved hans ankomst.
Så snart vi er kommet til Inverness så blir det å finne ett værvindu til å krysse nordsjøen. Før vi ikke dette vinduet umiddelbart så er det stor sannsynlighet for at vi går videre nordover langs Skottland, for på denne måten å krype litt nærmere Norge og dermed gjøre kryssingen kortere.

Etappen idag fra Port Ellen til Oban var svært vindfull og våt, men likevel moro. Vi satte fulle seil ved utseiling fra marinaen, noe som nok var litt vel optimistisk.
Vinden målte da 9 ms og 12 i kastene. Men i og med at vi skulle seile med vinden aktenfor tvers så satset vi på at dette ville gå fint. Men det viste seg at da vi kom litt utpå fjorden, Sound of Jura, så ble bølgene litt for høye til at vi klarte å holde Amalie stabil med samtidig fullt trykk i full duk. Vi rullet inn halvparten av genua og satte fullt rev i storseil. Nå var Amalie storfornøyd. Vinden økte også til 13 ms med 17 ms i kastene. På denne tiden var vi også kommet godt inn under land på østsiden av Jura så bølgene var redusert noe og strømmen var atter en gang med oss. Selv om hvitt skum blåser langs sjøen i de kraftigste vindkulene. Vi logger maks fart på 13,5 knop uten noen surf, men med god hjelp av 2 knops medstrøm. Vi holder en snittfart mellom 10 og 12 knop i over to timer. Dette kan vi ikke erindre at vi har klart før med Amalie og vi følte hun lo og storkoste seg mens vi fosset frem (i den grad en kan si, fosset frem, i en seilebåt). Der var til tider mange rare lyder fra både rigg og skrog, men vi har kommet frem til at dette var koselyder fra S/Y Amalie 🙂 Fantastisk moro. Kanskje skuta har hjemlengsel?

Oban har ikke marina ved selve byen, men ved en øy like utenfor byen. Fra øya og inn til byen går der en gratis skyssbåt hver time.
Vi ble med denne og fikk oss en liten vandring og ett pub-besøk i byen. Ungene ville ikke bli med så de stellet med sitt i båten. Oban var en koselig og sjarmerende by og det lokale vannet her smakte utmerket. Da vi kom tilbake til båten så var oppvasken tatt og søppel kastet. Da er det veldig kjekt å komme tilbake. Tusen takk barn.
Vi skulle veldig gjerne vært her lenger da denne byen skal ha en interessant historie, men tiden renner fra oss så Oban blir, i denne omgang, kun ett stopp på veien.

Lørdag morgen satser vi på å seile de 30 nm inn til Fort William hvor innseilingen til Caledonien-kanalen er. Selv om morgendagen varsler stiv kuling fra vest så tror jeg dette skal gå helt fint da vi nå går innaskjærs hele tiden. Vi kommer derimot til å få motstrøm under hele etappen så det kan nok fort gå ett par timer mer enn det som ville vært normalt.
Deretter blir det 12 sluser før vi er oppe i Loch Lochy og ytterligere sluser før vi er i Loch Ness. Her har ungene tatt på seg ansvaret for å holde utkikk etter sjøuhyret Nessie. Deretter nye sluser igjen før vi kommer ut i Inverness. Slusene er ikke døgnåpne så det er nok noe begrenset hvor langt opp i kanalen vi vil klare å komme i løpet av lørdagen. Vi satser likevel på å kunne være i Inverness i løpet av mandagen.

Kjenner nå på stemningen ombord at det kun er kort tid igjen før vi er hjemme i Norge igjen. Selv om det er utrolig at ingen ombord egentlig vil hjem og egentlig kunne tenke seg å snu båten rundt 180 grader og seile sørover igjen, så er der alltid noe spesiellt med det å være på vei hjem. Vi vet alle at vi nå MÅ hjem og da er det like så greit å bare stå på og komme oss til Norge.
Savnet etter Fredrik og Sindre, foreldre, søsken, venner, arbeidskolleger og norsk mat er veldig høyt. Hvorvidt savnet til å komme tilbake til jobb er like høyt, trenger vi ikke å gå innpå her 🙂

Vi er forsinket i henhold til planen, men velger å la uforutsette hendelser ta mesteparten av skylden for dette. Det være seg ekstra langt opphold i Spania grunnet rorskade, venting på seilbart vær o.l.
Vi har likevel klart å hente inn igjen mye av dette og vi er tilfreds med den fremdriften vi har hatt den siste tiden til tross for ytterligere 5 døgns venting i Belfast grunnet storm som den ene natten var oppe i 30 ms. Stormen varte i nesten 3 døgn og 2 døgn med sterk kuling fra nordøst. Dagen etter den verste stormen så hadde 2 båter på land blitt blåst over ende og der lå fendere og preseninger og fløt i marinaen. Alt gikk fint med S/Y Amalie, bortsett fra at to av flagglinene i masta røk så vi mistet desverre vårt vel innblåste sjørøverflagg, men lina med gjestflagget klarte vi å berge.

Nå gjenstår en siste etappe hvor vi trenger minimum ett 48 timers værvindu, nemlig over Nordsjøen. Når vi får dette vinduet er usikkert.

Ellers er alt vel ombord.
Bilder kommer såsnart vi har ett litt mer stabilt nett.

All for now and fair sailing.

Dette innlegget ble publisert i Blogg og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Oban, Skottland

  1. Kjell sier:

    Det blir vemodig å ikke få flere reiseskildringer fra en fantastisk flott og dyktig skribent. Gleder meg stort til å få skildringen av Caledonien Kanal. Har kun kjørt fra Inverness til Fort William med bil. Det var også en flott tur.
    Hvis det passer må dere stanse opp i Fort Augustus. Der finnes et museum som viser letingen etter «Nessie».
    I skrivende stund er det vakkert høster med regn, sol, regnbue over Byhaugen og meget vått.
    Ta ingen sjangser på seilasen over Nordsjøen.
    Mange hilsener til kaptein og mannskap fra Tordis og Kjell.

  2. Randi sier:

    Dette var kjekk sengelektyre, mye bedre enn Nattmannen av Jørgen Lier Horst.
    Etter kjekke Revansj konsert passet det fint å få bekreftet at faktisk er dere hjemme
    om en ukes tid. Tror bare du må fortsette å skrive kjære lillebror, da dette er noe du er kjempeflink til!!
    Kos dere siste uka, og vær forsiktige!
    Knib fra storesøster:-)

Kommentarer er stengt.