Godt nyttår og takk for all støtte, gode kommentarer og annen hjelp i ett fantastisk 2012.

Vi runder i disse dager over i ett nytt år. På kalenderen står der 2013.

Langtur2012Om 2013 blir like fantastisk og innholdsrikt på opplevelser som 2012 skal vel godt gjøres, men vi ser likevel frem til det nye året med store og høye forventninger. Opplevelsene blir vel ikke til mer en det vi velger å gjøre dem til selv.

I disse dager er det 3 mnd siden vi kom hjem fra seilturen. Tingene faller på plass og hverdagen går lettere og lettere. Strukturen som vi alltid har hatt, vender nå sakte men sikkert tilbake, og vi har igjen måttet innfinne oss med å bli styrt av klokka og kalenderen.
Men at det skulle være SÅ hardt å begynne å arbeide til faste rutiner igjen var totalt uventet og var nok like overraskende for oss som det var for en svært tålmodig arbeidsgiver.

Båten er så og si tømt for utstyr og andre ting som er brukt på turen og noe utstyr er sendt avgårde for oppgradering og reparasjon.

Det er med stor glede at vi fortsatt registrerer at der er tilsynelatende høy aktivitet på vår bloggside enda. Så en del av dere finner fortsatt glede i våre til stadig sjeldnere innlegg.

Daglig så treffer vi på personer som vil snakke om turen og hjemkomsten. Vi elsker å snakke om dette og benytter enhver anledning til å drømme oss bort igjen. Det er 2 spørsmål som går igjen og det er, hvordan har dere hatt det, og, hvordan var det å komme hjem igjen? Om disse spørsmålene må besvares med ett eneste ord så er det 2 meget enkle spørsmål å svare på. Men hvert svar ville nok krevd en viss utdypning.

Hvordan vi har hatt det? Fantastisk!
Utdypning: Ikke alt har vært like fantastisk og der er massevis av episoder som vi overhodet ikke savner.
Ytterligere utdypning? Nei. Les bloggen 🙂

Hvordan var det å komme hjem? Forferdelig!
Utdypning: Å treffe igjen familie, venner og kollegaer var helt fantastisk.
Ytterligere utdypning? Nei. Les bloggen 🙂

Hva i all verden tenkte vi på?
Vi reiser fra Norge til sol og varme når våren og sommeren er i anmarsj og kommer hjem til Norge når vinteren kommer??? Joda, vi har fått høre det noen ganger etter hjemkomsten ja.
Om vi hadde reist fra Norge etter sommeren så ville vi med stor sansynlighet måttet vente enda mer på seilevær grunnet høst og vinterstormer både langs norges kyst og helt sør til Nord-Spania. Og disse vindene er på denne årstiden svært ofte fra sør. Det kommer av lavtrykkene som genereres sentralt og nord i Atlanterhavet på denne tiden roterer mot klokka og vindene som da genereres på østsiden av lavtrykket vil komme fra sør. Altså, svært ugunstig å reise sørover på egen kjøl på denne årstiden.

I tillegg til dette så var dette den gunstigste tiden for oss med tanke på at barna mistet minst mulig av undervisningen i den forbindelse at de slapp undervisning i de 8 ukene det er skolefri om sommeren.

Like etter hjemkomsten så fikk vi oppleve ett vestland hvor høsten la sin hånd over landskapet. Vi har alltid vært fasinert av denne årstidens fantastiske farger og såg på høsten som en av høydarene med det å komme hjem. Det gjelder å finne mest mulig positive ting med å komme hjem etter en slik tur 🙂
Men etter å ha seilt Irskesjøen og Caledonien kanal i Skottland og fått oppleve høsten der og dens farger, så fikk vi liksom dobbelt opp med disse fantastiske og gudsskapte fargene. Og høstens farger i Skottland var ubeskrivelig vakre.

Som jeg har skrevet litt om  i ett innlegg tidligere så skal vi ut på tur igjen. Når det blir er usikkert, men vi håper på at vi i løpet av dette året kan klare å ha ett årstall for vår neste tur klar.
Det er nok nå, etter 3 mnd hjemme, ikke alle av oss som har like lyst til å reise ut igjen med det første, selv om noen andre av oss kunne reist igjen i morgen. Vær grei å ikke misforstå, vi har det på ingen måte fælt her hjemme i det kalde nord, vi hadde det bare så utrolig fint på tur.

For de av dere som husker S/Y Enzo, som vi hadde følge med under store deler av turen på vei sørover, så er det en fornøyelse å opplyse om at de kom den 17.12 inn til St.Lucia i Karibien etter en 19 dagers seilas fra Porto Mogan på Kanariøyene. Den totale tilbakelagte distansen over Atlanterhavet var 2695 nasutiske mil.
De er i skrivende stund kommet videre til Canouan og sitter med stor sansynlighet der, Torstein i sin leopardfargede tanga og Jane med sin frekke bikini, og dypper tærne sine i temperert Azurblått hav med en god rom i glasset. Hørtes jo nesten litt ekkelt ut spør du meg 🙂

Våre gratulasjoner til Jane og Torstein og godt nyttår til dere.
Følg gjerne S/Y Enzo på deres ferd på denne linken: http://janetorstein.wordpress.com/

Benytter til slutt anledningen til å ønske dere alle ett riktig godt nytt år, og igjen, takk for all støtte som er gitt i 2012. Turen ville aldri blitt det samme uten dere.

Følg oss videre på denne bloggen for flere innlegg senere… Vet ikke når neste innlegg kommer…

Hilsen Mette, Knut, Fredrik, Sindre, Amalie, Sebastian og Tobias.

All for now and fair sailing.

 

 

Dette innlegget ble publisert i Blogg. Bokmerk permalenken.